Fremtidens soldater kan bli genmanipulerte
Forståelsen av genomet – arvematerialet vårt – har ført til store medisinske fremskritt. Men hva skjer hvis denne kunnskapen blir brukt til militære formål?
Risikerer vi i fremtiden å måtte forsvare oss mot genredigerte supersoldater eller terrorister?
For to år siden fikk to studenter med sommerjobb ved FFI i oppdrag å dykke ned i temaet: Hvordan fungerer teknologien genredigering, hvilke mulige bruksområder har den og hvilke implikasjoner kan det få for Forsvaret hvis og når ulike typer genredigering tas i bruk?
Forsøker å se det store bildet
Studentene som fikk oppdraget heter Ingunn Helene Landsend Monsen og Susanne Glenna. Den første er statsviter, den andre bioteknolog. Arbeidet de gjorde resulterte i et notat som er både spennende og tankevekkende.
I en ny episode av podkasten Ugradert kan du høre Ingunn fortelle mer om arbeidet de gjorde.
Kunnskapen om genredigering utvikles i dag gjennom etisk akseptabel, samfunnsnyttig og nødvendig forskning, blant annet sykdomsforskning og medikamentproduksjon. Da Monsen og Glenna så på militær bruk av teknologien, forsøkte de å unngå et normativt blikk.
– Vi har ikke skrevet om hva som er etisk riktig, men har forsøkt å analysere hva som ligger av muligheter og risikoer i teknologien, forteller Monsen.
– Det handler om å prøve å forstå de tingene som kan treffe oss litt uavhengig av om det er noe som er interessant å bruke for det norske Forsvaret.
Kan plukke ut soldater med «gode» gener
Både Monsen og Glenna jobber i dag ved FFI. Glenna arbeider med en doktorgrad i bioinformatikk ved FFIs avdeling Totalforsvar. Monsen jobber i et prosjekt som ser på hvilken betydning teknologiske trender kan få for Forsvaret. Hun jobber tverrfaglig og drar nytte av kompetansen som finnes blant FFIs 600 forskere.
Redigering av genomet er en av mange teknologier for menneskelig forbedring som kan bli brukt i fremtiden. (se fakta). Men ekspertene mener at dette først vi vil få følger for Forsvaret på lang sikt, kanskje 20-30 år frem i tid.
En av de mindre kontroversielle aspektene ved DNA-teknologi er gensekvensering – altså å kartlegge genene til en soldat for å finne ut om han eller hun har bestemte styrker eller sårbarheter. Dette kan for eksempel brukes når man skal velge ut soldater til tjeneste.
Min mikropartner
Det er ikke bare menneskelige gener som kan «hjelpe» soldater.
Forskerne ser for seg at man i fremtiden kan redigere mikroorganismer som lever i symbiose med soldater og gjøre dem mer motstandsdyktige mot farlige stoffer og sykdommer.
De ser også for seg at det blir mulig å redigere enkle egenskaper direkte i mennesker.
Ulike typer genredigering kan potensielt gi:
- økt konsentrasjon
- større fysisk yteevne og utholdenhet
- mindre søvnbehov
- motstandsdyktighet mot ekstreme temperaturer
- beskyttelse mot sykdommer og angrep med farlige stoffer
- evne til å overleve lengre uten logistikkstøtte
– Før man kan få til dette kreves det bedre redigeringsteknikker og bedre forståelse av genomet enn vi har i dag, understreker Glenna.
En av «flaskehalsene» for teknologiutviklingen er at vi kvier oss for å teste det på mennesker. Risikoen er for høy. Vi vet for lite om konsekvensene. Men ved hjelp av kunstig intelligens og kvanteteknologi kan vi kanskje i fremtiden kartlegge og beregne resultatene av genredigering uten å teste direkte på mennesker, sier Monsen.
I den mest kontroversielle og inngripende enden av skalaen finner du redigering av kjønnsceller for å fremme visse egenskaper. Dette er kontroversielt fordi disse endringene vil følge blodslinjen og gå i arv til alle etterkommere til individet som blir «redigert».
Tar med seg krigen hjem
I sitt sommerprosjekt så Monsen og Glenna også på noen mulige utfordringer genredigeringsteknologi kan gi oss.
– Først og fremst risikerer vi at motstandere, som kan være stater, terrorgrupper eller private militære selskaper, tar i bruk slik teknologi før vi selv er klare eller villige til bruke den, påpeker Monsen.
Litteraturen på området diskuterer om det kan få negativ innvirkning på militær kultur og samhold at noen soldater er «forbedret» gjennom genredigering, mens andre soldater er «normale».
Vi risikerer ukjente og uheldige langtidseffekter hvis vi går inn og redigerer genomet til et individ.
Forskerne er dessuten bekymret for at militær bruk av genredigering skal få uheldige konsekvenser for sivilsamfunnet.
– Det er et prinsipp at militær teknologi og våpen ikke skal bli en del av sivilsamfunnet. Men hvis man først går inn og endrer genene til en soldat vil vedkommende ta med seg de egenskapene hjem når han eller hun er ferdig med tjeneste, sier Monsen.
– Hvis det først er risiko forbundet med å gjøre redigeringer i utgangspunktet, er det igjen særlig risikabelt å skulle reversere slike endringer. Det er dessuten ikke klart at det i det hele tatt lar seg gjøre.
