Slik brukes Norge i russiske påvirkningsoperasjoner

Bølle og bestevenn

I rapporten «Bølle og bestevenn» har forskerne samlet inn og analysert 5,2 millioner innlegg fra russiske og kinesiske profiler på sosiale medier. De fant et tydelig mønster:

Mens de russiske profilene ofte fremmer antagonistiske budskap om Norge, er de kinesiske profilene hovedsakelig opptatt av å snakke positivt om Kina.

– Russiske profiler omtaler Norge som en bølle. Vi er russofobe. Vi er krigshissere som bidrar til at krigen forlenges gjennom å støtte Ukraina. Norge omtales generelt i negative ordelag, forteller spesialrådgiver Eskil Sivertsen ved FFI.

Hevder Norge forlenger krigen i Ukraina

Ett av eksemplene i rapporten er det som skjedde etter at Ohmatdyt barnesykehus i Kyiv ble truffet av et missil under et russisk angrep 8. juni 2024. Flere titall ble drept i angrepet, inkludert barn.

Det russiske forsvarsdepartementet la raskt ut et innlegg på Telegram om at sykehuset hadde blitt rammet av et ukrainsk luftvernmissil. Dette ble avkreftet samme dag.

I et møte i FNs sikkerhetsråd dagen etter, hevdet Russlands faste representant, Vasily Nebenzia, at det var ukrainske styrker selv som hadde angrepet sykehuset, og at de sannsynligvis hadde brukt et norsk-levert NASAMS-missil. Nebenzia etterlyste en reaksjon fra norske myndigheter og spurte om de hadde godkjent at luftvernsystemet kunne brukes til å angripe et barnesykehus, samt plasseres i et boligområde.

Like etter bekreftet Maria Zakharova, talsperson for russisk UD, at sykehuset ble truffet av et NASAMS-missil. Meldingen ble sendt ut av det statskontrollerte, russiske nyhetsbyrået TASS.

I tiden som fulgte ble løgnen delt videre i sosiale medier av flere i det russiske påvirkningsnettverket, både offentlige myndigheter, statskontrollerte medier og såkalte proxykilder. Proxykilder er profiler tilhørende nettsider, fora, organisasjoner og personer som inngår i det russiske og kinesiske påvirkningsnettverket, men som ikke har synlig eller formell statlig tilknytning.

Det mest sette innlegget fikk 1,2 millioner visninger på Telegram.

Hendelsen ble også «faktasjekket» av den russiske faktasjekkerprofilen «War on fakes».

Nå fikk ikke historien om at barnesykehuset ble beskutt med norske våpen særlig spredning i Norge, men den er en del av et mønster i forskernes funn.

– Dette er et typisk eksempel på Russlands pågående og omfattende påvirkningsoperasjoner for å undergrave vestens vilje til å støtte Ukraina og skape falsk legitimitet for Russlands folkerettsstridige krig, sier Sivertsen.

– Russiske profiler og kilder bruker Norges militære støtte til Ukraina for å fremsette kritikk, spekulasjoner og villedende fortellinger, gjerne med utgangspunkt i reelle hendelser. Dette gjentagende mønsteret på tvers av aktører og plattformer, indikerer at det er snakk om en koordinert innsats med en intensjon bak, mener Sivertsen.

Vennlige Kina

Kina følger en annen strategi, i tråd med doktrinen “Tell the China story well”.

– Det kinesiske innholdet handler mer om å promotere og snakke fint om Kina. Der Norge nevnes, siteres ofte norske politikere, forskere og diplomater som fremhever viktigheten av å samarbeide med Kina innen områder som handel og teknologi og klima, sier Sivertsen.

Han mener Kinas aktivitet må forstås i kontekst av Kinas mål.

– Ifølge Etterretningstjenesten er Kinas mål å posisjonere Kina som en global leder på Kinas premisser. En verden der liberale verdier og demokrati viker for kinesiske interesser og makt foran rett. Vi må forstå hvordan Kina forsøker å påvirke i lys av hva de ønsker å oppnå, sier Sivertsen.

– Vi prøver å belyse virkemidlene som brukes og forsøker å bringe kunnskap til torgs: Russland og Kina operere på disse måtene, de sprer denne typen innhold, sannsynligvis for å oppnå disse effektene eller målene. En del av disse målene er ikke forenlig med norske interesser. 

– Denne analysen gir oss nyttig innsikt i hvor mye Norge omtales, hva omtalen handler om og hva slags retoriske virkemidler som brukes. Når vi har samlet og analysert slik data over tid, kan vi fange opp en utvikling både i hvor mye og i hvordan vi blir omtalt. Hvis vi merker en dramatisk endring i mengden norgesomtale, eller en dreining i hvordan Norge bli omtalt, da kan det være en pekepinn på at noe er på gang, sier Sivertsen.

– Men dette er bare en puslespillbrikke i en større helhet, understreker han.

Trygge valg

«Bølle og bestevenn» er en del av et treårig forskningsprosjekt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), i samarbeid med Analyse og tall og Common consultancy. Målet er å kartlegge om det skjer forsøk på uønsket utenlandsk påvirkning i forbindelse med valg i 2023 og 2025, samt i mellomvalgåret 2024.

– Folk i Norge skal være trygge på at valg gjennomføres på en sikker og tillitsvekkende måte. Rapportene fra FFI gir viktig og oppdatert kunnskap om hvordan valgpåvirkning kan skje i 2025. Dette er viktig kunnskap vi tar med oss videre når vi skal forberede og gjennomføre årets stortingsvalg, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

FFI konkluderer med at trusselen for valgpåvirkning øker. Denne risikoen trekkes også frem i de åpne trussel- og risikovurderingene fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Kunstig intelligens og mer avanserte spredningsmetoder preger utviklingen, i tillegg til at aktører som ønsker å påvirke valg har en mer strategisk forståelse for hvordan informasjonspåvirkning kan benyttes.

– Vi har heldigvis ikke opplevd at påvirkningsoperasjoner har påvirket norske valg. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake, tvert imot må vi jobbe kontinuerlig og langsiktig for å sikre det norske demokratiet og norske valg, sier Stenseng.

Tiltak mot valgpåvirkning

Rapportene fra FFI vil følges opp av den tverrdepartementale arbeidsgruppen som jobber med å øke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning av norske valg.

Arbeidsgruppen ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet, og består av relevante departementer og underliggende virksomheter, som etterretnings- og sikkerhetstjenestene og Valgdirektoratet. Arbeidsgruppen vil legge frem en tiltaksplan for stortings- og sametingsvalget 2025 i løpet av våren.