Disse robotene oppdager radioaktiv stråling
Hvis det skjer en strålingsulykke, kan du hverken se, lukte eller føle faren før det er for sent. Et EU-prosjekt skal gjøre det tryggere for nødetater å rykke ut til slike ulykker.
Alarmen går på brannstasjonen. En lastebil brenner på E6. Bilen er merket med en gulsort propell som viser at det er radioaktivt materiale som fraktes. Hvordan nærmer du deg et slikt skadested uten å sette deg selv i fare?
Et slikt scenario er kanskje virkelighetsfjernt for mange, men det fraktes daglig radioaktivitet langs veier, på skinner og i luften. Radioaktive isotoper er i bruk i både industri og helsevesen.
– Det er langt fra utenkelig at det kan skje en ulykke under transport av slik last, sier seniorforsker Arne Joakim Bunkan. Han jobber ved FFIs avdeling Totalforsvar.
– Hendelser med radioaktiv stråling kan dessverre også skje i forbindelse med krig og terror. Det vil si at noen med vilje sprer stråling der det ferdes mennesker, sier Bunkan.
Tryggere og mer nøyaktig
I dag bruker nødetater enkle håndholdte målere som forteller hvor mye stråling det er akkurat der du står. Men disse målerne sier ikke hva det er som stråler, og hvordan strålingen er andre steder i et område.
Det internasjonale forskningsprosjektet EU-Radion har hatt som mål å utvikle bedre metoder for å oppdage og identifisere utslipp av radioaktive stoffer.
Forskere og ingeniører har laget en sverm med radiostyrte og delvis selvkjørende UGVer (unmanned ground vehicle) med strålingsdetektorer. Da kan vi finne svarene vi trenger uten at mennesker behøver å nærme seg fareområdet.
I februar ble robotene testet i Runehamartunnelen ved Åndalsnes. Runehamartunellen er en del av den gamle hovedveien fra Åndalsnes til Ålesund. I dag brukes det som øvingstunell for slukking av tunnelbranner.
Lager strålingskart og prognoser for strålingsfare
UGV-ene har to typer målere. En geigerteller, som sier hvor mye stråling det er på et sted, og et gammaspektrometer, som kan fortelle oss hvilket stoff det er som stråler.
Den viktigste nyvinningen i EU-Radion er ikke detektorene i seg selv, men hvordan målingene brukes.
I tillegg til de små kjøretøyene kan man sette ut frittstående sensorer eller feste sensorer på personer. Data fra de ulike sensorene mates inn i en programvare som beregner hvordan strålingen er fordelt. Minst like viktig: ved hjelp av triangulering kan programmet avsløre hvor strålingen opprinnelig kommer fra.
Dersom det er snakk om luftbårne partikler, viser systemet spredningsprognoser på et kart, basert på vindretning og vindhastighet.
– Dette gjør at en innsatsleder på et skadested kan vurdere hvor lenge redningspersonell kan oppholde seg i ulike områder, hva som er beste vei inn til skadestedet, og hvilke områder som bør evakueres, forklarer seniorforsker Trine Wiborg Hagen.
Vil lage et komplett apparat for å oppdage farlige stoffer
EU-Radion henger sammen med to andre forskningsprosjekter. Det første, EU-Sense, handlet om å lage sensorer for farlige kjemiske stoffer. Dette prosjektet ble avsluttet i 2021.
Neste steg er et prosjekt som heter Chimera. Her skal kjemisk deteksjon og strålingsdeteksjon kombineres med biologisk deteksjon – det vil si metoder for å oppdage spredning av farlige mikroorganismer som bakterier og virus.
Kunnskapen fra disse tre prosjektene skal slås sammen til et integrert system som kan oppdag alle slags typer farlige stoffer, også kalt CBRN-trusler, forteller Bunkan.
Kjøretøyene er i dag en fungerende prototype. De neste to årene skal kjøretøyene videreutvikles, samtidig som man utvikler sensorer for biodeteksjon. FFIs rolle blir blant annet å lage beregningene for hvordan ulike farlige stoffer spres.
