Chimera - Deteksjon av farlige stoffer i urbane områder

Kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusselstoffer (CBRN) kan slippes ut som følge av uhell.  Utslipp kan også være resultat av villede handlinger, i form av terrorisme, attentatforsøk eller krigføring.  Uansett om det er villet eller ikke, er det viktig å kunne si raskt noe om hva det er, hvor det er, og hvor mye det er av det. 

Behovet for bedre situasjonsforståelse er et gjennomgangstema i studier av nødetaters utfordringer. Nødetatene som rykker ut til CBRN-hendelser er typisk utstyrt med håndholdte detektorer eller dosimetere. Dette er enkle og pålitelige instrumenter, men de har noen begrensninger.

Kjemiske detektorer er vanligvis programmert til å kjenne igjen et begrenset utvalg av stoffer eller grupper av stoffer, har problemer med falske alarmer eller kanskje de ikke klarer å si nøyaktig hvilke stoffer de ser. En enkelt detektor eller dosimeter gir ikke det fulle bildet. I CHIMERA-prosjektet er målet å bedre nødetatenes evne til å håndtere CBRN-hendelser ved å utvikle bedre deteksjonsløsninger.

CHIMERA-systemet er et deteksjonssystem basert på sensorteknologier for kjemiske, biologiske og radiologiske trusler, kombinert med maskinlæring og spredningsmodellering. Målet er å gi hurtig deteksjon, foreløpig identifikasjon og sanntidsmonitorering av CBRN-trusler. Prosjektet er en videreføring av prosjektene EU-SENSE og EU-RADION, og skal ta prototypene som er utviklet i forløperprosjektene frem til et kommersialliserbart produkt bestående av seks komponenter:

1. En heterogen sensornode – hjertet av systemet er en node som kombinerer data fra ulike detektorer.
2. Adaptere for å koble kommersielle detektorer til sensornoden.
3. Et kombinert strålingsdeteksjonsinstrument med et Geiger-Müller-rør for å beregne stråledose, og et CdZnTe-spektrometer for å identifisere strålekilden (radionukleiden).
4. Spredningsberegningsmodul for å beregne hvordan stoffer spres i luft spres i luft basert på kildens posisjon, sensorinput og værdata. Output er luftkonsentrasjoner, deposisjon på overflater og strålingsdoser.
5. Kommando- og kontrollapplikasjon  – dette er sluttbrukerens grensesnitt. Appen visualierer data fra systemet og bedrer nødetatenes situasjonsforståelse.
6. CBRN-database med algoritmer for å redusere falske alarmer.

Prosjektet består av tolv partnere fra syv land. Noen partnere er forskningsinstitutter, som FFI, svenskenes FOI og det polske stråleverninstituttet CLOR. Noen er private selskaper som skal utvikle produkter de kan selge, som ITTI fra Polen og Airsense fra Tyskland, mens andre er sluttbrukere som vet best hvordan det er å måtte håndtere alvorlige stråleulykker og kjemikalieulykker.

FFIs rolle er å gjøre laboratorieforsøk for å forbedre deteksjonen av biologiske trusselstoffer, og utvikle vindmodellene som forteller hvordan trusselstoffene spres i urbane områder.  I tillegg skal vi gjennom hele perioden teste nye versjoner av hele CHIMERA-systemet, sånn at alle deler av sluttproduktet fungerer også under norske forhold.