Nå blir det lettere å øve på store kriser med farlige stoffer
En virtuell verden, militær simulatorteknologi og avanserte modeller for hvordan farlige stoffer spres. Det er ingrediensene i et nytt treningsverktøy for nødetater.
En politipatrulje ruller inn på parkeringsplassen utenfor Mc Donald’s på Kjeller. På sambandet får betjenten beskjed om at det er en ulykke i nærheten.
Han ser seg rundt. I krysset rett bortenfor ser han at en tankbil og et annet kjøretøy har kollidert. Det ryker. Et menneske i nærheten står på alle fire og hoster. Lastebilsjåføren går forvirret rundt.
Hva er det som lekker? Er det giftig? Er det brannfarlig? Hva skal brann, politi og ambulansepersonell gjøre for å redde flest mulig liv?
Det politimannen sier og gjør de neste sekundene vil ha enorm betydning for hvilke konsekvenser ulykken får.
Digitalt rollespill
Heldigvis var dette bare en øvelse
En stor lekkasje av et farlig stoff midt i et tettbygd strøk er et av de verste krisescenarioene nødetater ser for seg. Det kan ramme mange mennesker. Situasjonen er kaotisk og uoversiktlig. Hvert sekund teller. Derfor er det viktig å trene på å håndtere dem.
Men slike situasjoner er vanskelige å øve realistisk på. Du kan sperre av store byområder og involvere hundrevis av statister og mannskaper, men du kan selvsagt aldri slippe ut farlige stoffer under en øvelse.
De siste årene har forskningsmiljøene Strømning og materialer og Simulering og trening ved FFI slått seg sammen for å gjøre noe med dette. De har tatt militær simuleringsteknologi, og lagt inn avanserte modeller for hvordan farlige stoffer spres og hvilken effekt det har på mennesker i de aktuelle områdene.
Disse spredningsmodellene kan spilles av i en virtuell verden med bygninger, trafikk og mennesker. Du kan legge inn spredningsberegninger fra et scenario der det lekker fire tonn med klor et sted, så blir det en del av simuleringen.
Hvor mange klarte vi å redde?
Under spillet må nødetatene som øver forholde seg til det som skjer i den virtuelle verdenen, og bruke informasjonen derfra når de bestemmer hvordan de skal håndtere situasjonen. Hvis de velger å sperre av trafikken i en gate, kan dette legges inn i simuleringen der og da av de som styrer spillet.
Hvis kriseledelsen ikke reagerer tidsnok, vil de begynne å se at folk faller syke og døde om. Når øvelsen er ferdig, får deltagerne den brutale fasiten: hvor mange menneskeliv klarte vi å redde gjennom valgene vi tok? Burde vi gjort noe annerledes?
Mer øving for penga
Den viktigste fordelen med et slikt spill er at du får øvd mer realistisk på hvordan farlige stoffer spres i et miljø. Men det er også andre fordeler, forklarer Anders Helgeland forskningsleder for strømning og materialer ved FFI. Han mener metoden de bruker gjør det lettere å ta med seg lærdom og nyttige erfaringer etter en øvelse.
– I store kriseøvelser er det gjerne vanskelig i ettertid å dokumentere og evaluere hva som har skjedd. Her tar vi opp dialogen på sambandet og alt som skjer i spillet under øvelsen blir loggført. Da får du dokumentert hvem som sier og gjør hva underveis. Da blir det også lettere å gå tilbake i ettertid for å evaluere og lære.
Simulerte øvelser sparer også tid og penger.
– Her kan du øve på store scenarier uten å involvere mange mennesker. Det blir billigere og lettere å gjennomføre enn fullskalaøvelser. Da kan du også øve hyppigere, påpeker Helgeland.
20.000 liter ammoniakk
I høst ble FFI-forskerne invitert til Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum for å vise frem det de har laget. Med seg hadde de en virtuell versjon av FFIs nærområdet på Kjeller.
Ambulansepersonell, politifolk og brannmenn på kurset «Samvirke på forurenset skadested» fikk bruke verktøyet til å øve seg på scenarioet over.
Situasjonen med den første patruljen på skadestedet ble spilt ut ved at en politimann satt med VR-briller, så seg rundt i den virtuelle verdenen og rapportert inn det han så.
Han fikk raskt kontakt med lastebilsjåføren, og fikk varslet at det var lekkasje i en tank med 20.000 liter ammoniakk.
Så måtte brann, politi og ambulanse samordne seg og bli enige om hvilke tiltak de skulle gjennomføre på skadestedet. De andre deltagerne kunne se situasjonene i spillet utspille seg på store skjermer.
Under spillet på Starum valgte Brann- og redning blant annet å legge en presenning over lastebilen for å hindre spredning av ammoniakk.
– Å få tidlig avklart hvilket stoff som lekker, er helt vesentlig i en slik situasjon, sier Helgeland.
Ulike stoffer har ulike egenskaper. Dermed sprer de seg også helt ulikt. Noen gasser er tunge og sprer seg langs bakken alle retninger nært utslippet. Andre stiger til værs og blir tatt av vinden. Disse egenskapene kan simuleres og legges inn i treningsverktøyet.
Tilbakemeldingene fra dem som testet treningsverktøyet var stort sett positive, men noen av spillerne savnet bedre oversikt over hva som skjedde rundt ulykkesstedet. Det tar utviklerne med seg videre i arbeidet.
Viktig for militær og sivil beredskap
Arbeidet med verktøyet er en del av et EØS-finansiert prosjekt som skal styrke CBRNE-beredskap i Polen. FFI kommer til å jobbe videre med verktøyet frem til EØS-prosjektet er ferdig våren 2024. Etter den tid er det usikkert hva som skjer.
– Bruk av simulatorer et helt nødvendig for å opprettholde militær beredskap. FFI støtter allerede anskaffelse og videreutvikling av flere av Forsvarets simulatorer. Denne teknologien har imidlertid også flere sivile anvendelser, sier Ole Martin Mevassvik, forskningsleder for simulering og trening ved FFI.
– Dette prosjektet har undersøkt noen av mulighetene som finnes i bruk av simuleringsverktøy for sivil kriseledelse. Jeg mener demonstrasjonen på Starum og erfaringene fra prosjektet viser at slike verktøy har et stort potensial, sier Mevassvik.