Norge, Sverige og Finland samarbeider om ny teknologi for Hæren
Det holdes mange festtaler om alliert samarbeid og innovasjon. Arctic Strike forsøker å gjøre talene til virkelighet.
En kolonne snegler seg gjennom skogene i Älvdalen skytefelt i Sverige. I kolonnen kjører forskere, ingeniører, operativt personell og representanter fra 28 ulike bedrifter fra forsvarsindustrien. De er på vei til en kombinert øvelse og teknologieksperiment kaldt Arctic Strike.
Om Arctic Strike
Et årlig teknologieksperiment der hærene i Norge, Sverige og Finland samarbeider med forskningsmiljøer og forsvarsindustri.
I år var 28 ulike bedrifter fra forsvarsindustrien invitert med på eksperimenteringen.
Målet var å «teste nye metoder for samarbeid, og å utvikle kamp og interoperabilitet innenfor en multinasjonal og multidomene kontekst i subarktiske forhold».
Ambisjonen er å øke nordisk evne til å samarbeide, og å akselerere Sveriges tilpasning til allierte styrker.
Artic Strike ble arrangert første gang i Porsangmoen i 2024, rett etter at Sverige ble en del av Nato. I år var også Finland med.
Hærsjef Lars Lervik sier at det nordiske forsvarssamarbeidet har skutt fart de siste årene, spesielt etter at Sverige og Finland ble medlemmer i Nato.
– Vi samarbeider om operativ planlegging: Hvordan kan vi sammen forsvare Norden og bidra i Nato? Vi ser på materiellanskaffelser: Kan Norge, Sverige og Finland kjøpe det samme eller mer likt materiell? Vi vurderer hvordan vi kan drive utdanning og trening sammen. Sist, men absolutt ikke minst, jobber vi med innovasjon og utvikling, sier Lervik
– Arctic Strike er et eksempel på hvordan vi blir sterkere ved å samle oss og drive utvikling, innovasjon og eksperimentering sammen.
Det er noen teknologier som utvikler seg veldig fort nå, påpeker Lervik.
– Vi må tenke på hvordan vi kan drive kontinuerlig utvikling av utstyret vårt, ikke bare hva vi skal anskaffe.
Dette ble testet på Arctic Strike 2025
Droner, sensorer, ubemannede kjøretøy er noen stikkord for hva som ble vist frem på Arctic Strike 2025:
Oppdage og bekjempe droneangrep og artilleriild
Bruk av passive og aktive sensorer samt ubemannede kjøretøy med våpenstasjon for å oppdage og bekjempe fiendtlig ild.
Autonom dronesverm
Bruk av autonome dronesvermer for å identifisere mål og levere måldata til egne styrker.
Angrepsdroner
En gruppe soldater blir sendt ut for å nedkjempe et mål med høy verdi. De bruker drone for å finne målet og sender et styrt missil/angrepsdrone mot målet.
Hvordan oppdage og skyte ned droner
Mange av bidragene under Arctic Strike 25 handlet om den nye trusselen i krig: droner. Hvordan oppdage dem og stoppe dem? Og ikke minst: hvordan bruke dem til din fordel?
Det norske teamet besto av flere avdelinger i Hæren, blant andre «Morgendagens kampenhet», Hærens våpenskole og Brigade Nord, FFI, Kongsberg Defence and Aerospace, Triangula, og Squarehead Technology.
Norges første bidrag var et ubemannet kjøretøy med en våpenstasjon fra Kongsberg. På våpenstasjonen var det montert en ny droneradar utviklet av Kongsberg og FFI i samarbeid.
I terrenget var det plassert lydsensorer fra de norske selskapene Triangula og Squarehead. Disse ble brukt for å detektere skudd. Takket være droneradaren og den avanserte programvaren som er utviklet, kan våpenstasjonen automatisk følge og skyte ned droner som blir oppdaget.
Teamet som styrte våpenstasjonen hadde noen tekniske utfordringer i starten, men klarte å løse dem før de skulle vise seg fram.
– Vi fikk track på drona veldig fort, og skjøt bare noen salver før drona gikk ned, forteller forskningsleder Kim Mathiassen fra FFI.
I scenario 2 ble sensorene fra Squarehead Technology og Triangula brukt til å lokalisere artilleriild. Informasjonen ble sendt videre til finske styrker, som besvarte ilden med bombekaster.
Skuddeteksjon
Det norske selskapet Triangula ble startet opp i 2017. Under Arctic Strike brukte de vanlige, seks år gamle mobiltelefoner kjøpt på Elkjøp som sensorer for å fange opp lyden av skudd.
Når tre telefoner på ulike steder fanger opp det samme skuddet, beregner Triangulas system ut hvor skuddet kommer fra. Det er nyttig informasjon, både for Forsvaret og Politiet.
I en uoversiktlig situasjon der skyting pågår, kan politiet bruke systemet for å finne ut hvor det skytes, og hvor mange gjerningsmenn det trolig er. Det sparer tid og menneskeliv.
– Enkelt fortalt er det vi selger en app. Kundene har jo allerede mobiltelefoner og annen mikrofonkapasitet. Det gjør at vi kan bruke det de allerede har for å vise vår software, sier Marius Marents, salgsdirektør i Triangula.
– Hvis du ser på skjermen her, har systemet vårt fanget opp hvor artillerivognene skyter, så sendes informasjonen rett inn i Hærens kampsystem.
– I dag tar det gjerne 15 minutter fra du blir beskutt, til du klarer å skyte tilbake. Vi mener det er mulig å få responstiden ned i 10 sekunder, sier Marents.
Setter sammen gammelt og nytt
Oberstløytnant Sven Bjerke ved FFI er en av initiativtagerne til Arctic Strike.
– Jeg mener det er viktig å vise fram denne type utviklingsarbeid for beslutningstagere. Både så de får tillit til at sine respektive styrker faktisk jobber med å modernisere seg. Men også at de kan få «inputs» til hvordan morgendagens hær kan eller bør se ut.
– Ikke minst skaper dette kontakter på tvers av nasjonene. Det krever jo litt logistikk og innsats å samle så mange mennesker langt inne i et skytefelt. Men det er mye lettere å få til samarbeid, når man har et ansikt, et navn og noen felles erfaringer å knytte det opp mot, sier Bjerke.
Han mener Arctic Strike gir nyttige erfaringer, blant annet når Norge skal utvikle et system for å bekjempe droner (CUAS – counter unmanned aerial system).
– Løsningen vi har med oss her er en kombinasjon av gammelt og nytt, som er prinsippet for veldig mye av det vi gjør. Vi setter sammen litt nye ting med ting vi har, og så bruker vi det på en ny måte. Det tenker jeg er en riktig måte for oss i Norge å jobbe på, fordi vi har ikke ressursene til bare å gå ut og kjøpe alt nytt.
