Sverige og Norge testet ny forsvarsteknologi

Forsvaret kan ikke bruke årevis på å skaffe og ta i bruk nytt utstyr i dagens situasjon, mener hærsjef Lars Lervik. Han vil ha mindre snakk og mer handling.

– Det dere skal være med på i dag er ikke en demonstrasjon. Det er et eksperiment. Det er helt ok hvis ikke alt fungerer i dag.

Hærsjef Lars Lervik står i velferdsbygget på Porsangmoen og ser ut over en sal med forsvarsfolk fra Norden, Nederland Storbritannia og USA.

2024-03-15 09.03.41-1.jpg

Det er bare noen timer siden Sverige ble medlem i Nato. Storøvelsen Nordic Response, med 20.000 Nato-soldater, er akkurat ferdig. Men noen er igjen for å trene ekstra.

To soldater med vinterkamuflasje på snøscooter. Utsikt over vinterlandskap i Finnmark.

Finnmark. En fiende har jaget norske styrker ut av et område.

Bilde fra Halkavarre skytefelt i Finnmark. Snøføyk. Soldater er delvis skjult bak en bakketopp.

I terrenget ligger det sensorer skjult, plassert ut før norske styrker trakk seg tilbake.

Takket være film og data fra sensorene, vet vi hvor fienden er og hva de gjør.

Nå starter motoffensiven!

Bilde fra Halkavarre skytefelt i Finnmark. Snøføyk. Soldater er delvis skjult bak en bakketopp.

Norske og svenske etterretningssoldater tar seg inn i det okkuperte området. 

Bilde fra Halkavarre skytefelt i Finnmark. En svensk soldat gjør klar telt på en observasjonspost. Snø, vidde og busker i bakgrunnen.

De er godt kamuflert i landskapet. 

Soldat i vinterkamuflasje speider med en kikkert. Finnmarksvidda. Vinter.

Norske etterretningssoldater gir informasjon til det svenske artillerisystemet Archer.

Den svenske observasjonsposten sender måldata til en norsk K-9 Vidar artillerivogn to mil unna.

Prøver ut ubemannede systemer

Det var den svenske hæren som tok initiativ til Artic Strike. Teknologieksperimentet fant sted i Halkavarre skytefelt ved Porsangmoen, hovedkvarteret til Finnmark landforsvar, i mars.

– Vi gjorde dette for å teste ideer. Vi skal finne ut hva som kan fungere, og hva vi skal gjøre mer av. Dette er vår versjon av «talk less, do more», sier hærsjef Lars Lervik.

I tillegg til svensk og norsk artilleri og etterretningssoldater, deltok Finnmark landforsvar, Morgendagens kampenhet fra Telemark bataljon, Forsvarets spesialstyrker og forskere fra FFI.

– Dette en dugnad der vi kombinerer eksperimentell teknologi med eksisterende operasjonelle kapabiliteter. Vi gjør det om vinteren, i Finnmark, for å sjekke om det går, sier oberstløytnant Sven Bjerke ved FFIs avdeling Forsvarssystemer.

4X0A0394 copy.jpg
Fra venstre: Trond Haande, sjef Hærens våpenskole, forskningsleder Katrine Dybwad fra FFI, hærsjef Lars Lervik, oberstløytnant Sven Bjerke fra FFI og Sveriges hærsjef Jonny Lindfors. Foto: Anders Fehn / FFI

Dette ble testet

  • Et fjernoperert distribuert nettverk med sensorer (kamera, radar og liknende) for å holde oversikt i et område.
  • Ubemannet kjøretøy som observasjonspost for å finne mål og sende informasjon om målets posisjon (måldata).
  • Fly dronesverm fra stormpanservognen CV90 for å finne mål og sende måldata.
  • Digital ildledning og kommandosystem for å dele informasjon og koordinere en alliert operasjon raskere og mer presist.
  • Finne mål og levere måldata uten GNSS (satellittbasert navigasjon og posisjonering). Her brukte spesialsoldater lasermåler og snøscootere med treghetsnavigasjon.

En stormpanservogn skiller seg fra de andre.

Den er utstyrt med en antenne slik at det er mulig å operere en dronesverm fra vogna.

Drone, kvadrokopter, svever. Grå skyer i bakgrunnen.

Dronesvermen flyr inn over det okkuperte området og finner posisjonen til fiendtlige tropper.

Fra innsiden av en CV90 stormpanservogn. tre soldater følger med på skjermer.
Forsvaret

Inne i stormpanservogna sitter soldater fra Morgendagens kampenhet og følger med.

De fikk flytillatelse for den eksperimentelle dronesvermen utviklet ved FFI bare noen dager før storøvelsen Nordic Response.

Rask prototyping

Mikkel Gorsetbakk er prosjektleder for Morgendagens kampenhet. Avdelingen ble startet opp høsten 2023. Det er en taktisk enhet med soldater som er dedikert til å utvikle, teste og ta i bruk ny teknologi. Innen 2028 skal de levere «ny operasjonell kapabilitet» til Forsvaret.

– Vi jobber med både autonomi, kunstig intelligens og ubemannede plattformer. Hovedfokuset er hvordan «manned-unmanned teaming» (soldater som bruker ubemannede systemer) kan operere sammen med eksisterende systemer.

Noe det første Morgendagens kampenhet gjorde, var å låne FFIs dronesverm for overvåking. Så gikk de i gang med å bygge en kontrollstasjon inne i CV90, bygge antenner og andre nødvendige tekniske løsninger.

Under en av operasjonene i Nordic Response var svermen i lufta sammenhengende i 10 timer.

– En slik sverm kan gi oss kontinuerlig overvåking av et stort område, uten at soldatene trenger å detaljstyre hver enkelt drone, påpeker Gorsetbakk.

Snø og vidde. Eksplosjon fra et artillerinedslag. Grå røyk og snøsprut.

Fienden er lei av å bli beskutt. Nå har de jammet hele området. Satellittnavigasjon og posisjonering fungerer ikke.

Tre soldater på snøscooter passerer en CV90 panservogn. Vinterlandskap. Finnmarksvidda. Fjell i bakgrunnen.

Spesialsoldater tar seg inn i området. De har utstyr som gjør at de kan geolokalisere mål uten GPS-signal.

Tre soldater med snøscooter. Finnmarksvidda. Snø. En holder vakt, en annen speider etter fiender.

Treghetsnavigasjon i snøscooterne gjør at soldatene vet hvor de er. Så finner de avstand og retning til målet med laser og sender informasjonen videre...

... til artilleri som skyter. 

Digitalt alliert samarbeid

En av de mindre visuelle, men desto viktigere eksperimentene under Arctic Strike, var å teste ut den digitale kommandokjeden som er nødvendig for å koordinere en slik alliert operasjon effektivt.

Sagt på en annen måte: de testet en IKT-løsning som sørger for at informasjon når de som trenger det når de trenger det, og at ordre deles effektivt. For å få til det, må informasjonen flyte sømløst på tvers av sikkerhetsnivåer og mellom systemene som brukes av ulike land og styrketyper. Det er lettere sagt enn gjort.

Testene avdekket feil, blant annet i prosedyrene når soldatene brukte systemet.

– Kommandokjeden vi la opp til var unødvendig komplisert. Vi gjorde det for å vise at vi kan gjøre det. Vi tar med oss nyttige erfaringer, både når det gjelder teknologien og den menneskelige bruken av den, sier Sven Bjerke.