Effektivisering er et nødvendig gode for Forsvaret
Effektivisering går til kjernen av Forsvarets utvikling. Likevel møtes planene om fortsatt effektivisering med skepsis.
Kronikk
9. september 2020
Ofte fremstår effektivisering som et nødvendig onde som påtvinges Forsvaret utenfra. Paradoksalt nok har begrepet effekt en utvetydig positiv klang – også i Forsvaret. Effekten av Forsvaret er sikkerhet, operativ evne er middelet, og alt som gir mer operativ evne uten å kreve mer penger, er effektivisering.
Mange forbinder effektivisering med enkle og traurige innsparingstiltak som mindre reisevirksomhet og dårligere støttetjenester. I vår omfattende analyse av potensialet for effektivisering i forsvarssektoren har vi funnet få slike tiltak. Det skyldes at Forsvaret har arbeidet med effektivisering lenge.
Den aller viktigste effekten handler derfor ikke om å frigjøre penger, men om å forbedre støtten som operative avdelinger er avhengige av. Forsvaret er et system av systemer hvor en motstander vil forsøke å ramme de svakeste leddene. Overfor moderne langtrekkende og presise våpen er eksempelvis vestlige militære styrkers kommunikasjons- og logistikksystemer sårbare. Gjennom tettere samarbeid med sivile partnere og tjenestetilbydere som har bred og dyp ekspertise på nettopp disse områdene, kan Forsvaret få både bedre og billigere løsninger. Særlig stort er potensialet ved å bruke sivile partnere for å utvikle og drifte IKT-systemer, et område med så rask utvikling at Forsvaret ikke selv klarer å holde følge. Dette vil bety mye for operativ evne.
Forsvaret trenger også ny kompetanse internt innenfor både operativ virksomhet og støtte. Mens offiserer tidligere kunne lede alle typer virksomheter i Forsvaret, trengs i dag ledere og medarbeidere med utdannelse og sivil erfaring fra digitalisering, effektiv forretningsdrift og omstilling. Disse vil være nøkkelen til å lykkes i dette arbeidet fremover.
Forsvarspolitikere og militære ledere har en viktig rolle i effektiviseringen. For det første gjennom å velge et riktig ambisjonsnivå. Ingen er tjent med urealistiske ambisjoner, men vår omfattende analyse peker på et stort potensial. Etter at analysen ble fremlagt i offentligheten i desember 2019, har det ikke fremkommet vesentlige innvendinger. Regjeringen valgte å bygge på våre resultater i den nye langtidsplanen.
Poenget med effektivisering er ikke at dagens forsvar er ineffektivt, men at fremtidens forsvar skal være effektivt
Likevel var manglende redegjørelse for hvordan effektiviseringsmålene skal nås, én av grunnene til at Stortinget sendte planen tilbake til regjeringen. Men å omsette godt underbyggede ambisjoner til en detaljert tiltaksplan er en del av gjennomføringen, enten det gjelder effektivisering eller ubåtanskaffelse. Å forlange en slik plan for de neste fire årene kan rette oppmerksomheten bort fra helhetlige effektiviseringsmål og undervurderer rollen til de som faktisk skal gjennomføre effektiviseringen.
For det andre må politikere og ledere sette en så tydelig retning som mulig for utviklingen av Forsvaret. Som grunnlag for utviklingen av den nye langtidsplanen la FFI i februar 2019 frem en rapport som pekte på tre sentrale valg i forsvarspolitikken. Disse handler om vektleggingen mellom alliert samarbeid og nasjonalt forsvar, mellom evne til å møte episoder/kriser og krig, og mellom konsepter for å møte et større angrep mot Norge.
Disse valgene er vanskelige. Men Forsvaret er alltid tjent med en tydelig idé om hva som er viktigst, fordi manglende overordnede valg kan invitere til ineffektivitet i stor skala. Skal en først kritisere regjeringens forslag til langtidsplan er dette et naturlig sted å starte.
Militære operasjoner er en av verdens mest konkurranseutsatte bransjer. I slike bransjer er det eneste som nytter, vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser og samtidig utnytte enhver mulighet til å bli bedre. Poenget med effektivisering er ikke at dagens forsvar er ineffektivt, men at fremtidens forsvar skal være effektivt.