Effektivisering og økt satsing på Forsvaret må gå hånd i hånd
En kraftig økning av forsvarsbudsjettet må følges av krav til at pengene blir brukt effektivt. Bare ved å få mest mulig forsvarsevne ut av hver krone kan de høye ambisjonene i det fagmilitære rådet nås.
Kronikk
10. januar 2020
I forsvarssjefens fagmilitære råd, som han la fram i fjor høst, ber han om at forsvarsbudsjettet øker med opptil 25 milliarder kroner. Han argumenterer for at vi trenger et forsvar som er sterkt nok til å beskytte oss i en ustabil og urolig tid.
Det er foreløpig usikkert hvor langt Regjeringen og Stortinget vil strekke seg for å finansiere den økningen i operativ evne forsvarssjefen ber om. Forsvaret må i årene som kommer måtte konkurrere med en rekke andre gode formål i statsbudsjettet, og kan fort bli sittende med for lave budsjetter sett i forhold til de behovene forsvarssjefen peker på.
I en nylig publisert studie beskriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hvordan forsvarssektoren kan effektivisere for mellom 1,6 og 3 milliarder. Disse frigjorte midlene kan brukes til å styrke Forsvaret i den retningen det fagmilitære rådet skisserer.
Vår analyse baserer seg på et omfattende arbeid hvor alle virksomhetsområdene i forsvarssektoren er vurdert. Med utgangspunkt i over ti år med forskning på effektivitet i Forsvaret har FFI gjennomført egne studier, innhentet råd fra flere eksterne konsulentselskaper og samarbeidet tett med de ulike etatene i sektoren.
Dette har resultert i til sammen 28 gevinstområder hvor vi har identifisert betydelige potensielle besparelser i årene framover. Disse vil gjøre det mulig for forsvarssektoren å effektivisere noe mer enn i den inneværende fireårsperioden. Selv om sektoren allerede har effektivisert betydelige summer, er det altså mulig å jobbe enda smartere og mer effektivt.
Det er innen eiendom, bygg og anlegg, innkjøp av varer og tjenester, drift av IKT-systemer, materiellinvesteringer og vedlikehold vi finner størst potensial for besparelse. Dette er områder som understøtter og legger til rette for den operative virksomheten i Forsvaret.
Innen disse områdene beskriver vi tiltak som både øker kvaliteten på tjenestene i sektoren samtidig som kostnadene reduseres. Dette lar seg gjøre ved at støttefunksjoner tar i bruk ny teknologi, ved at sektoren får på plass nødvendig spisskompetanse innen viktige forvaltningsfunksjoner, ved at sivile samarbeider tettere med sektoren og ved at ressursbruken internt prioriteres bedre.
Dersom Forsvaret får økte bevilgninger blir gevinstene enda større. Når Forsvarsbygg skal bygge nye kaserner, når Forsvarsmateriell skal kjøpe inn nye våpensystemer og når det nye materiellet skal brukes, fører våre tiltak til at høyere ambisjoner koster mindre enn de ellers ville ha gjort.
Effektivisering kan likevel ikke erstatte den økonomiske satsingen forsvarssjefen ønsker seg. Gevinstene FFI beskriver på mellom 1,6 og 3 milliarder vil bare kunne dekke om lag en tiendedel av det merbehovet på 25 milliarder som forsvarssjefen ber om.
Dersom vi skal kunne bygge opp Forsvaret i tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd, må Stortinget med andre ord bevilge friske midler samtidig som forsvarssektoren strekker seg til sitt ytterste for å forvalte eksisterende og framtidige bevilgninger effektivt.
Forsvarssjefens ønskede styrking av forsvarsbudsjettet, på i praksis 40 prosent, vil måtte skje i en tid med fallende oljeproduksjon, aldrende befolkning og sannsynligvis et krevende grønt skifte. Hver offentlige krone må selvsagt brukes nøysomt i en slik situasjon.
Effektivisering og økt satsing på Forsvaret er derfor ikke motsetninger. Det finnes faktisk tiltak som kan frigjøre midler til viktige satsinger på økt operativ evne, samtidig som kvaliteten på leveransene internt i forsvarssektoren styrkes eller videreføres som tidligere.
På den måten bidrar effektiviseringen til å gjøre forsvarssjefens satsinger mulig samtidig som skattebetalerne kan være trygge på at pengene forvaltes fornuftig.