Vi er mye teitere enn vi tror
– Folkens, har dere lagt merke til at det er ingen chemtrails på himmelen etter at Trump stoppet finansieringen til USAID?
Blogg
5. mars 2025
Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen.
Vi kan lære mye av ukas snakkis i konspirasjonsmiljøet, hvor øst er vest og fem og to er ni.
Det er lett å le av folk som er skråsikre på at de hvite kondensstripene bak ruteflyet fra Oslo til Bodø er kjemikalier som sprayes over oss av mørke makter med onde hensikter. Eller at covid var et påskudd for å injisere oss med nanoteknologi som kobler oss til 5G-nettet. Tror du det ene, tror du også fort det andre. Konspirasjonene smelter sammen og blir til forføreriske superkonspirasjonsteorier.
Her sauses fakta og fiksjon sammen til fengslende narrativer om hvordan vi, folket, er fanget i en iscenesatt virkelighet av en global, mektig elite som utnytter og manipulerer oss for å berike seg selv. Og når pressen ikke skriver om bevisene du vitterlig kan se med egne øyne på Youtube, tas det som bekreftelse på at «mainstream media» er med på konspirasjonen.
Hva er det som gjør at folk kan tro på så mye rart? Her trengs det mer faktasjekking og kildekritikk, tenker du kanskje. Hadde det bare vært så enkelt. Vi liker å tro at det er sannheten vi søker, men sannhet taper fort i konkurransen mot behovet for å høre til, finne mening i livet, ha en sak å kjempe for og en felles fiende å kjempe mot. Det handler om å overleve og er dypt menneskelig.
I boka Tenke, fort og langsomt beskriver Daniel Kahneman hvordan hjernen vår bruker to ulike systemer. Det ene er raskt og intuitivt, det andre er langsommere og analytisk.
Vi bruker det første mye mer enn vi bruker det andre. Forskning viser at våre oppfatninger formes i stor grad av mentale snarveier og kognitive skjevheter, ikke av bevisst analyse. Det betyr at vi ofte kan være litt for raske til å trekke konklusjoner, spesielt når noe vekker sterke følelser eller bekrefter noe vi allerede tror.
Dette er noe særlig politikere og markedsførere har forstått lenge. Og de kan triksene. Hvis du hører noe mange nok ganger vil det intuitivt føles sannere fordi det er kjent. Hvis løgnen har en kjerne av sannhet, vil den oppleves som mer troverdig. Og når en fortelling passer godt inn i en etablert kontekst, tror vi lettere på den. Hvis du i tillegg klarer å trykke på de riktige emosjonelle knappene, kan du bli en riktig dyktig influenser, selger eller demagog.
Sosiale medier forsterker dette. De bestemmer i stor grad hva vi ser og hva vi ikke ser. En daglig flom av algoritmestyrt innhold bekrefter våre eksisterende oppfatninger, samler oss i identitetsbærende meningsfellesskap og gir mer synlighet til innhold som forer frykt og sinne. Dette utnyttes av både stater, grupper og kommersielle aktører. Din subjektive opplevelse av virkeligheten kan være veldig annerledes enn naboens, fordi dere eksponeres for ulike inntrykk.
Problemet er systemisk. Det offentlige rom er fragmentert. I dag tilbringer vi store deler av livet vårt inne i individuelt tilpassede digitale rom designet for at vi skal konsumere mest mulig innhold. I oppmerksomhetsøkonomiens dopaminjag har vi gjort oss selv avhengige av amerikanske og kinesiske algoritmer som utnyttes til å tjene penger, påvirke valg, svekke tillit og forsterke konflikt.
Det er guffent rundt oss nå. Men når folk tror på de utroligste ting, er ikke det nødvendigvis fordi de er dumme, men fordi de er akkurat like menneskelig teite som alle andre. De tolker ting i kontekst av sin opplevde virkelighet. For noen blir det da mer logisk å forklare fraværet av chemtrails med Trumps nedsabling av USAID enn noe så kjedelig som at de siste dagers høytrykk har ført til lav luftfuktighet, og dermed mindre kondens.