Bruk av scenarioer i forsvarsforskning

I Klassekampen 28.oktober avskriver Kjetil Rommetveit rapporten som uvitenskapelig på grunn av dens bruk av scenarioer. Dette er en skarpere versjon av den kritikken statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, har fremført i sosiale media. Han mener det aktuelle scenarioet knyttet til en statlig aktørs forsøk på å påvirke en legitim politisk debatt er for ensidig fokusert på «Norge ut av EØS», og ikke «Norge inn i EU» som mulige alternativ for dette scenarioet.

Problemet er bare at de begge, i likhet med statsråd Gjelsvik, bommer på målet. Forskningen som rapporten beskriver er ikke disse scenarioene, men det arbeidet som er gjort i å identifisere mulighetsrommet for hvordan ulike aktører kan utøve påvirkning i forbindelse med norske valg. Dette er gjort gjennom å benytte en morfologisk analysemodell som strukturerer komplekse problemer og gir konsistente og etterprøvbare løsninger.

Ved FFI har vi lang erfaring med å benytte morfologisk metode for dette formålet, spesielt for instituttets støtte til forsvarsdepartementets langtidsplanlegging. For Rommetveit og andre som er interessert i den vitenskapelige metoden, kan jeg anbefale kollega Iver Johansens fagfellevurderte artikkel om morfologisk metode for scenarioutvikling som ligger på FFIs nettsider.

Rapportens analyse legger til grunn at aktører som vil forsøke å påvirke norske valg ønsker å oppnå noe med det. Hensikten med scenarioene er å gi korte eksempler på hvilke metoder og virkemidler ulike aktører kan bruke for å oppnå ulike mål. De er inspirert av hendelser og påvirkningsoperasjoner som har funnet sted, i tråd med oppdragsgivers bestilling. Rapporten er tydelig på at scenarioene er fiktive. De er kun illustrerende eksempler, for at det skal være enklere å forstå hvordan påvirkning i en norsk kontekst kan se ut, og er ikke et uttrykk for hva FFI mener er mer eller mindre sannsynlig.

Scenarioer basert på morfologisk analyse skal oppfylle konkrete krav. Disse står beskrevet på rapportens side 28. Ett av disse er «utfordring»: «Scenarioklassene bør utfordre oppdragsgivers tankegang om fremtidige utfordringer». Som kollega og medforfatter av rapporten,Eskil Grendahl Sivertsen, skriver i en kommentar til Klassekampens leder: «Dette er viktig i all beredskapsplanlegging. Vi skal tøye strikken, nettopp for å synliggjøre mulige utfordringer en kanskje ikke har tenkt på.

Et gjennomgående trekk ved påvirkningsoperasjoner, spesielt russiske, er at de forsøker å polarisere andre lands befolkninger over politiske saker hvor engasjementet er høyt og uenigheten stor. EØS-scenarioet er et tenkt eksempel på det. Den ganske heftige debatten det utløste i noen kretser kan tyde på at EØS-spørsmålet nettopp har et slikt potensial. Poenget er ikke at noen politiske standpunkt er problematiske (det er selvsagt helt legitimt å være mot EØS og EU), men at noen politiske saker er mer egnet enn andre til å bli utnyttet av en aktør som ønsker å forsterke polarisering og mistillit i det norske samfunnet.

Gjennom å forstå hvordan slike operasjoner kan foregå, kan vi vurdere alvorlighetsgraden av de ulike metodene og hvordan vi best kan forsvare oss mot dem. Det er da også grunnen til at Kommunal- og distriktsdepartementet bestilte denne rapporten i fjor, som en del av Solberg-regjeringens 13 tiltak for å hindre uønsket valgpåvirkning.

Jeg håper dette oppklarer en del misforståelser, og at debatten fremover kan sette søkelys på det som er selve kjernen i rapporten: Hvordan vi som samfunn best kan beskytte den åpne, kritiske debatten og viktige demokratiske funksjoner mot manipulasjon fra aktører som bruker illegitime metoder, uavhengig av hva disse aktørenes motiver er eller hvilken politisk debatt (og side) de velger å tre inn på.

Denne bloggen ble opprinnelig publisert som et leserinnlegg i Klassekampen 1. november.