Disse faktorene gjør oss sårbare for påvirkning

Mange tenker kanskje at staten passer på oss, eller at jeg ikke lar meg lure, og at hver enkelt av oss derfor ikke behøver å tenke så mye på denne trusselen. Fra psykologisk forskning har vi kunnskap om at alle i en eller annen grad er påvirkelige.

Her kommer noen eksempler på karakteristiske trekk ved det å være menneske som gjør oss sårbare for påvirkning.

Vi er tillitsfulle

Tillit innebærer at man slipper «guarden» litt ned, at man er villig til å ta en risiko fordi man har en oppfatning om at kommunikator er troverdig og til å stole på.

Tillit i informasjonsmiljøet dreier seg også om at man tillater seg å ta noen snarveier; tillit til kommunikator (kan også være en nettside, gruppe eller venn på sosiale medier) innebærer at man slipper å sjekke om innholdet holder mål.

Man tar rett og slett en snarvei, noe som ofte er formålstjenlig for oss mennesker for å spare tid og krefter, men som er lett å utnytte for trusselaktører som ønsker å påvirke oss.

Vi har mer tillit til våre venner enn fremmede. Dette er tilsynelatende en god ide. Men hva skjer når en venn har blitt lurt til å tro på en falsk nyhet og distribuerer det i sine sosiale nettverk? Eller hvis én som ønsker å påvirke deg har infiltrert det sosiale nettverket ditt?

Vi er sosiale

Felles gruppetilhørighet er en faktor som øker tilliten og dermed sårbarheten for påvirkning. Vi stoler gjerne på representanter fra vår egen gruppe – de man kaller inngruppen.

For eksempel kan talspersoner for en sak kan bli lurt til gjengi feilaktig informasjon, fordi de har tillit til gruppen de er medlemmer av og har fått nyheten eller informasjonen fra. 

I tillegg til at vi har mer tillit til våre venner, har vi også mer tillit til enkeltmennesker eller grupper som ligner oss selv. Det vil si, hvis noen utrykker like holdninger som deg, er det større sannsynlighet for at du vil komme til lytte til eller lese det som videre blir kommunisert.

For eksempel kan en påvirkningsoperasjon dra nytte av dette ved å opprette falske profiler der mennesker som er lik deg selv utrykker meninger du er enig i. Du er da blitt sårbar; innlegg med usant innhold blir dermed med større sannsynlighet trodd av deg. Og hvis du tror på det og deler med dine venner ruller snøballen.

Vi tror gjerne at det mange mener, må være mer korrekt enn det noen få mener. Man kan også se dette som et utrykk for tillit. Dette kan påvirkningsoperasjoner i sosiale medier benytte seg av. Ved bruk av bots og falske profiler kan det se ut som et stort antall mennesker mener noe, selv om dette ikke er tilfellet.

På denne måten kan konspirasjonsteorier og rykter få stor oppmerksomhet og økt troverdighet. Den grunnleggende troen på at det mange mener ikke kan være helt usant muliggjør slike strategier. Og fordi mennesker er sosiale dyr som alltid har vært avhengig av sin gruppe for overlevelse, vil vi være med på det som er i vinden, uten å behøve å tenke for mye.

Vi er selektive i hva vi leser

Vi velger ut og leser mer nyheter som stemmer overens med våre etablerte forståelser, verdier og ideer. Dette blir forsterket av de teknologiske algoritmene. Algoritmene er gjerne også innstilt på å gi folk mer av det samme, slik at hvis man først har klikket på noe kan bli forledet til å tro at det ikke finnes så mange andre sider av saken.

Interessegrupper på sosiale medier bidrar i samme retning. Resultatet er at man får mindre divergerende informasjon, altså informasjon som ikke støtter opp om ens antagelser. Dette fører i neste omgang til at man føler seg mer sikker i sin sak og sannsynliggjør at men flytter sitt standpunkt i mer ekstrem retning (polarisering).

Vi er styrt av følelser

Vi styres oftere av følelser enn av kunnskap. Bilder som skaper følelser har mye mer effekt på menneskers oppfattelse av en sak enn mer nøytral informasjon. Dessuten er det mindre energikrevende, og vi mennesker velger gjerne den minst energikrevende veien for å gjøre oss opp en mening om noe. Når teknologien muliggjør manipulasjon av bilder blir dette en sårbarhet for påvirkning.

Vi er ikke så gode på å oppfatte statistikk, samtidig som vi er gode på å leve oss inn i enkelthistorier. Den ene personlige historien veier dermed gjerne tyngre enn statistikken om de tusen andre. Dette kalles et kognitivt bias.

Ingen er immune

Mange har kanskje en oppfatning om at de er mer kritiske og mindre påvirkelige enn andre, for eksempel vi som er forskere. Men hva hvis kommunikator er en høyt respektert forsker og det kommuniseres på en måte som stemmer overens med vanlige akademiske kommunikasjonsformer, med bruk av referanser og så videre? Forskningen her viser at ingen er immun.

Bevissthet er nøkkel

Dette er bare noen eksempler på hvordan vi mennesker er «programmert» til lett å kunne påvirkes i en digitalisert hverdag og gjennom sosiale medier – noe som kan bli utnyttet av nasjonalstater eller andre trusselaktører som ønsker å påvirke oss til å mene, oppfatte eller gjøre noe i tråd med deres ønsker og målsettinger (påvirkningsoperasjon).

Men ved å være vi oppmerksomme på en del slike karakteristiske trekk ved det å være menneske som gjør oss sårbare for påvirkning, kan man også øve seg opp på å bli mer kritisk og dermed mindre påvirkelig. Her står imidlertid både forskere og myndigheter litt i startgropa.

FFI-prosjekt C-SPI (Cyber-Social Propaganda and Influence – Påvirkning i informasjonsdomenet) er i gang med forskningsaktiviteter som har som målsetting både å bedre forstå våre sosiale og psykologiske sårbarheter for påvirkning på sosiale medier, samt å finne metoder for å gjøre oss mer robuste mot den påvirkningen vi alle blir utsatt for til enhver tid, men spesielt å kunne motstå den med fiendtlig avsender.

I en totalforsvarssammenheng betyr det at vi har fokus på å øke kunnskapen om menneskelig sårbarhet og hvordan øke robustheten til menneskene i Forsvaret og de offentlige og private aktørene vi er avhengige av for å forsvare vårt demokrati og våre nasjonale sikkerhetsinteresser.