Mer terror kan være i vente for Europa

Stor frykt hos MI5

Sjefsforsker Petter Nesser har forsket på Midtøsten-relaterte trusler i mange år. Han tok for seg trusler mot Europa fra jihadisme og fra iranske stedfortredere i Europa.

Nesser åpnet med å vise til MI5s advarsler i mediene nå i høst. MI5, offisielt The Security Service, er Storbritannias sikkerhetstjeneste. Sjefen, generaldirektør Ken McCallum, har uttalt at både Iran og Russland står bak en sterk økning i dødelige planer i vestlige land. 

Når det gjelder trusler som jihadisme er de i mindre grad «hjemmedyrket» og i større grad påvirket av de internasjonale konfliktene. Han ser sammenhengen mellom konflikter i Midtøsten og det europeiske trusselbildet. 

Midtøsten-kobling 

 – Uttalelsene fra MI5 illustrerer alvoret og koblingen til Midtøsten-krisen. Hovedtruslene er et revitalisert IS, radikaliserte individer – både høyreekstreme og jihadister – og de nevnte fiendtlige statene. 

Nesser refererte til at MI5 har stoppet 20 dødelige Iran-støttede aksjoner siden 2022. 

– Som McCallum selv sier: «MI5 has one hell of a job on its hands». Sikkerhetstjenesten forventer at en økt trussel fra Iran om Midtøsten-krisen forverres. Det er også verd å merke seg at Iran antakelig bruker kriminelle som stedfortredere. For eksempel er det en sterk mistanke om at Iran utnytter de kriminelle nettverkene Foxtrot og Rumba i Sverige til å løpe ærend for seg. I år har vi sett skytinger og eksplosiver ved de israelske ambassadene i Sverige og Danmark, og at gjerningspersoner er tenåringskriminelle. En person er også blitt knyttet til Norge.

Flere aktører 

Nesser presenterte et sammensatt europeisk trusselbilde, med flere aktører. 

– Jihadismen gjenmobiliserer og dominerer terrorbildet. Midtøsten-krisen forsterker en allerede forhøyet trussel derfra, og Gaza-polariseringen kan gi terror-rekruttering. Vi vet at frustrerte aktivister kan rekrutteres av terrorister eller stater. 

Forskeren viste til iransk skyggekrig og hybrid terror. 

– Statsstøttet terror er muligens enda farligere enn ikke-statlig, sa han. 

Han viste til en lang liste av mulige planer. Her inngår både attentater, bortføringer, bombing, skyting og knivdrap. 

– Siden 2018 har økningen vært betydelig, sa Nesser.  

IS i dag 

Forskerne på podiet under FFI-frokosten har sett mye på jihadistiske grupper: Hva er for eksempel status for IS, og hvordan opererer de akkurat nå?  

Sjefsforsker Truls Tønnessen ved FFI stilte spørsmålet om hvilken status «den islamske staten» – i norske medier mest kjent som IS – har i dag.

Ved hjelp av fire kart utarbeidet av BBC viste han utviklingen fra organisasjonens storhetstid i starten av 2015 og fram til i dag. I januar 2015 hadde IS kontroll over store områder i Syria og Irak. Bildet forandret seg lite året etter, men i juli 2017 var tilbakegangen tydelig. I mars 2019 var det svært lite igjen av de territoriene de hadde i Irak og Syria, som historisk har vært gruppas kjerneområde. 

– IS mistet territoriell kontroll i Irak og Syria, og mange av topplederne ble drept, konstaterte forskeren. 

De er fortsatt til stede i Øst-Syria og Vest-Irak. Et poeng er også at svært mange som var tilknyttet IS sitter i fengsler eller leire. Det er antatt at opp mot 60 000 kvinner og barn er i de mange leirene i Syria, mens 10 000 menn er mistenkt for IS-tilknytning og fengslet.

Avler en ny generasjon 

– For IS spiller kvinnene en viktig rolle i å opprettholde gruppa og å oppdra en ny «IS-generasjon». IS er altså ikke borte, selv om vi i vest nå er mindre opptatt av IS, blant annet i kjølvannet av krigen i Ukraina. Gaza blir nevnt i samband med IS, men for dem er Gaza bare en av mange «fronter», sa Tønnessen. 

Samtidig har en sett økning i IS-terrorangrep etter Gazakonflikten. 

– Organisasjonen har en desentralisert strategi. Andre land øker i betydning og aktivitet, særlig i Afrika og i Afghanistan. I økende grad er det likevel viktig å skille mellom lokale IS-avdelinger og IS globalt. 

Tilbakekomst usikker 

Det store spørsmålet er: Kommer IS tilbake? 

Tønnessen sa at svaret kan være både ja og nei. 

– Det kan være ja, i den forstand at IS tallmessig er sterkere enn på noe annet tidspunkt før 2013-2014. De grunnleggende årsakene som ga opphav til IS er fortsatt der. Nye konflikter tar oppmerksomheten vekk fra IS, samtidig som de kan utnytte konfliktene. Vi bør også nevne fengselsradikalisering, og den store mengden med medlemmer og fremmedkrigere. 

På den andre siden har IS mistet mye av sin tiltrekningskraft. 

– Det er spesifikke historiske årsaker til IS-framveksten. I Midtøsten har IS spesielt og politisk islamisme generelt mistet støtte. Det er også vanskeligere for dem å spre propaganda på nett enn det var i perioden 2013-2016. 

To globale grupper 

Sjefsforsker Anne Likuski har studert jihadistgrupper i Afghanistan og Pakistan. Hun har sett spesielt på to grupper med global agenda: Al-Qaida og IS-Khorasan, den siste ofte omtalt med akronymet ISKP.  

– Al-Qaidas status i dag er at de ikke har noen aktiv terrorkampanje i Europa. Det globale lederskapet deres er svekket. Organisasjonen legger nå vekt på trening og lokal krigføring. 

Hun fremhevet ISKPs økende aktivitet og koblingene deres til terrorangrep i Europa, men pekte på at flere aktører i dag bruker merkelappen ISKP. 

– ISKP knyttes til Moskva-angrepet i 2024, men angrepsplanleggingen knyttes til land som Tyrkia og Tadsjikistan, og det var IS sentralt som tok ansvar for angrepet.  

Grupper som al-Qaida og IS har måttet tilpasse seg krigen mot terror, ved å gå over til å utføre terrorangrep uten en definert geografisk base, sa Likuski.  

– IS har i flere år koordinert terrorangrep gjennom krypterte apper, noen ganger med delvis anonyme IS-representanter i den andre enden. 

Konflikter motiverer

I panelsamtalen etter forskernes foredrag tok Petter Nesser opp det han anser som kanskje mer alvorlig enn hendelsene Europa vil møte kort sikt. 

– Vi vet at Irak-krigen, som det nå er ganske mange år siden, var en radikaliseringsmotivator som hadde en langsiktig effekt. Slike effekter må vi også forvente av dagens strider i Midtøsten. Er det noe vi må arbeide med, så er det å forebygge at unge med tilknytning til disse områdene lokkes til ekstreme miljøer. Det må legges til rette for at de får utløp for sine frustrasjoner og politiske meninger uten at det bikker over i terrorisme.