Propagandabilder avslører hvordan terroristene tenker

I vinter har FFI sluppet en rapport som forsøker å slå to fluer i en smekk: Rapporten presenterer en metode for å analysere store mengder bilder ved hjelp av maskinlæring, samtidig som den forsøker å gi en dypere forståelse av IS’ bildepropaganda.

IS – en pioner innen terrorpropaganda

Forskerne har tatt utgangspunkt i det omfattende bildematerialet som er publisert på IS’ offisielle kanaler opp gjennom årene. Datamaterialet, 30.000 bilder, er hentet fra en IS-bot på tjenesten Telegram.

– IS har revolusjonert måten ikke-statlige aktører og terrorgrupper driver propaganda på. Dette regnes som en av nøklene til gruppens suksess, sier forsker Vidar Skretting. Han har skrevet rapporten sammen med kollega og KI-forsker Mathias Bynke og Bernt Ivar Nødland.

At IS i flere år hadde kontrollen over et stort område i Syria og Irak, gjorde at de hadde mer penger og flere medlemmer som kunne jobbe som «journalister» eller innholdsprodusenter. Propaganda var et tydelig prioritert område i organisasjonen. Kampene de var involvert i ga dem mye råmateriale som kunne brukes.

– IS skilte seg ut ved at deres propaganda var bedre enn tidligere terrorgruppers innhold. De klarte å skape en «merkevare» og et språklig og visuelt uttrykk som appellerte til de unge, kombinert med ekstremt brutalt innhold der nærbilder av drap nærmest var en selvfølge, forklarer Skretting.

Selv om gruppen i dag er marginalisert i sine opprinnelige kjerneområder i Syria og Irak, har gruppens filialer andre steder i verden hatt betydelig fremgang – særlig i Afrika. IS opprettholder fortsatt et enhetlig og betydelig propagandaapparat.

Har laget sine egne sosiale medier

I begynnelsen brukte IS etablerte sosiale medier som X (Twitter), Facebook, YouTube og etter hvert også appen Telegram for å spre sitt innhold.

– Spredningen av propaganda i sosiale medier er en av forklaringene på at så mange fremmedkrigere fra hele verden sluttet seg til IS, mener Skretting.

– I dag er det betydelig vanskeligere for IS å nå ut. Store sosiale medier tar ned slikt innhold omtrent med en gang det legges ut. IS får likevel spredt sitt innhold effektivt gjennom andre kanaler, og det er forholdsvis enkelt for sympatisører å finne frem til dem, forteller Skretting.

IS har tre hovedkanaler: «private» sosiale medier som de drifter på egne servere, de bruker boter på Telegram og vanlige indekserte nettsider.

– De private sosiale mediene IS’ driver har vært oppe i en årrekke. Telegram-botene og de indekserte nettsidene blir tatt ned av administratorer og myndigheter med jevne mellomrom, men blir som regel gjenåpnet av IS under andre navn kort tid etterpå, sier Skretting.

Hva har bildene lært oss om IS?

Da bildene var sortert, forsøkte forskerne å besvare følgende spørsmål: Hvordan har IS’ bildepropaganda utviklet seg fra 2014 til 2022, og hva forteller denne utviklingen oss om IS som gruppe?

– Hvilke bilder IS publiserer, mengden bilder som publiseres og hvor de publiseres, gir oss en pekepinn på hva IS holder på med, hvor aktive de er og i hvilke områder de er aktive, sier Skretting.

Han mener innsikt i utviklingen av terroristorganisasjoner kan være viktig for å forutse deres retning og strategier: Ved å se på bildene fra de afrikanske provinsene, der IS nå er på vei oppover, kan vi kanskje få et innblikk i hvor IS er på vei i fremtiden.

Analysene viser at IS i de tidlige årene (2014–2018) fremstilte seg som både en militær organisasjon og et sivilt statsapparat. Dette henger sammen med at de forsøkte å bygge opp en «ekte» islamsk stat.

Fra 2019 har fokuset endret seg. IS presenterer seg nå nesten utelukkende som en militær bevegelse og opprørsgruppe.

2015 var det året IS var desidert mest aktiv på propagandafronten. Nesten halvparten av alle bildene i datagrunnlaget er fra dette året, da IS var på høyden av sin makt i Syria og Irak. Dermed er også de fleste bildene i materialet fra Syria og Irak.

– Nå er gruppen blitt nedkjempet i de gamle kjerneområdene, men er i ferd med å bygge seg opp igjen i Afrika. Den trenden ser vi også i bildematerialet, sier Skretting.

Aktiviteten var på et lavmål i 2020, men har siden økt. Hovedtyngden av bildene publiseres nå i Vest- og Sentral-Afrika.

IS har ikke en like omfattende sivil administrasjon i Afrika som de hadde i Syria, men de har for eksempel innført skattlegging og domstoler i enkelte av områdene de kontrollerer i Vest Afrika.

Bemerkelsesverdig nok er sivile bilder nesten fullstendig fraværende i IS-områdene i Afrika.

– At den sivile siden ved operasjonene i Vest-Afrika ikke blir viet oppmerksomhet i bildepropagandaen, kan tyde på at de bevisst velger å fremstille seg som en opprørsgruppe, sier Skretting.

Han mener bildene forsterker inntrykket av at IS i Afrika er noe annet enn IS i Midtøsten.

– Det er langt mindre søkelys på individuelle jihadister og martyrer, samtidig er propagandabildene jevnt over mer brutale. Bildene domineres av militært innhold. Det gjenspeiler det faktum at de er mest aktive som militærorganisasjoner, sier Skretting.

Må videreutvikle metodene

Forskerne konkluderer med at kombinasjonen av CLIP og klyngealgoritmer er en effektiv metode for raskt å analysere store mengder propagandabilder.

– Inndelingen i klynger var ikke perfekt. En viss andel bilder fremsto feilplassert. Vi måtte legge inn mekanismer for å filtrere ut disse. Men metoden bidrar til å gjøre analysearbeidet langt raskere, sier Skretting.

Han understreker at kombinasjonen CLIP og klyngealgoritmer kan brukes til mer enn å analysere terrorbilder.

– Metoden er relativt enkel og skalerbar. Du kan lett bruke den til å sortere bildesamlinger som er langt større enn 30.000 bilder i tematiske klynger. Metoden er særlig nyttig hvis du på forhånd vet lite om innholdet i bildematerialet.

Forskerne mener vi bør videreutvikle maskinlæringsmetoder for å kartlegge propaganda fra statlige og ikke statlige aktører.

– Her er det ikke bare bildeanalyse som er aktuelt, men også tilsvarende metoder for å få oversikt over store tekst, lyd- og videomaterialer, understreker Mathias Bynke.