Her kan du se opptak fra FFI-frokosten.
Fram til nylig har terrorismeforskerne manglet sammenlignbare data for jihadister og høyreekstreme. Nå har de satt sammen informasjon som gjør det mulig å sammenlikne. De store datasettene gjør at likhetene og forskjellene mellom aktørene blir mye tydeligere.
På FFI-frokosten på Deichmanske bibliotek i Oslo 13. desember møtte publikum tre forskere med stor kunnskap om terrorisme. De var sjefsforsker Petter Nesser ved FFI, forsker Ellen Tveteraas ved FFI og Jacob Ravndal ved Politihøgskolen.
Ravndal er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Der leder han utviklingen av C-Rex sitt datasett som alle typer dokumenterer dødelig høyreekstrem og vold i atten vesteuropeiske land.
Fortellende forkortelser
Petter Nesser innledet med å forklare to forkortelser som tilhørerne måtte ha med seg, for å forstå basisen for forskningen: JPED og RPED.
– JPED står for «Jihadi Plots in Europe Dataset». RPED er en forkortelse for «Right Wing Plots in Europe dataset».
Nesser forklarte at det siste er datasettet er bygd i samarbeid med C-REX og skiller høyreekstrem terror strengt definert fra andre typer høyreekstrem vold. Dette gjør at dataene i RPED kan sammenliknes direkte med dataene FFI gjennom en årrekke har samlet på islamistisk terror.
– Analysene vi gjør ut ifra dataene hjelper oss til å forstå utviklingstrekkene innenfor ekstreme miljøer, sa Nesser.
Jihadisme dominerer
Et foreløpig funn er at islamistisk terrorisme fortsatt dominerer bildet i Europa.
– Den kalles også jihadistisk terrorisme. Denne terrorismen er mer organisert og mer dødelig. Samtidig tyder dataene vi har på at truslene blir mer like over tid. De islamistiske opererer mer som høyreekstreme har gjort. De høyreekstreme prøver å organisere seg mer enn de har gjort de siste tiårene, sa Nesser.
Han delte likevel ikke oppfatningen noen har: Høyreekstrem terror er i sterk vekst i Europa, mens den islamistiske er i ferd med å forsvinne.
– Ved FFI sitter vi og følger trusselen tett. Dette synet rimer ikke med vår forståelse.
Havner og penger
Islamistene har to fordeler som de høyreekstreme kan se langt etter, sa Jacob Ravndal.
– De har en mye større tradisjon for organisering og gruppeaktiviteter. Samtidig har de tilgang på «safe havens» mange steder på kloden. Der kan de sitte i relativ fred og ro, både for å planlegge og finansiere operasjoner.
De høyreekstreme mangler et slikt utgangspunkt, sa han.
– På 60- og 70-tallet fantes det ennå noen fascistiske regimer som brukte penger på å finansiere klassiske terroristgrupper. I dag er noe slikt nesten utenkelig i vestlige land. De blir slått ned nærmest umiddelbart.
Hva med psyken?
Enda en forskjell oppstår ut fra dette. Forskningen tyder på at høyreekstreme aktører kan ha større innslag av mentale problemer. Ellen Tveteraas kommenterte dette slik:
– Vi henter data fra mediene og andre åpne kilder, og det kan derfor ligge en bias her. Likevel: Jihadistene praktiserer kanskje en form for utvelgelse – vetting – før de går til aksjon. Den eller de i gruppa som ikke er skikket, får ikke bli med.
Plott og gjennomføring
Forskningen på terrorisme handler blant annet om å gjøre systematiske søk i store mediearkiver.
– Dekningen vår av alvorlige voldshendelser etter 2015 er god. Vi fanger også opp lokal voldsutøvelse som store medier kanskje ikke har nevnt, påpekte Jacob Ravndal.
Et sentralt begrep er «plott». Det er forskjell på å ha en plan og faktisk gjennomføre den.
– Når en høyreekstrem person tas av politiet, sier de kanskje til mediene at de har avverget et terroristplott. Det tas som god fisk. Men vi følger disse sakene videre, noe mediene ofte ikke gjør. Rapporten om den første arrestasjonen sier at «et ekstremistisk plott er avverget». Når vi følger de tiltalte inn i rettsalene ser vi i mange tilfeller at det kanskje ikke var så mye konkrete planer likevel. Folk blir sjelden dømt for faktisk terrorplanlegging. Dommen ender nesten alltid med ulovlig oppbevaring våpen og eksplosiver, og uten bevis på planlagte terrorangrep. Det tror jeg er annerledes på den jihadistiske siden.
Varsling viktig
Hvordan ble terrorplanen oppdaget? Det er et spørsmål forskerne har med i datasettene.
– Klassisk kontraterror handler om informanter, infiltrasjon og overvåking. Men det er nesten aldri det som gjør at høyreekstreme plott oppdages, sa Ravndal.
– Ofte er det en person i nær relasjon som tipser styresmaktene. Eller det kan være at folk har skrevet noe kjipt på nett: «Jeg skal sprenge moskeen». Så blir det ransaking, og kanskje finner politiet våpen eller ingredienser til en bombe. Likevel er avvergingsprosenten usikker. «Den store økningen» i høyreekstremistisk terrorisme kan handle om et oppmerksomhetsskifte, fra jihadistene mot det ekstreme høyre. Det kan være en antagelse at det ble slått for hardt ned på islamistiske samfunn, i forsøk på å ta islamistene. Derfor blir det behov for å gjøre noe på høyresiden også.
Vold kontra terror
Forskerne understreket at deres tema er terrorisme, strengt definert. Begrepet er ikke identisk med «alle former for ekstremistisk voldsbruk».
– Den største høyreekstreme voldstrusselen er den fra løst sammensatte grupper, sa Ellen Tveteraas.
Datasettet inneholder både gjennomførte terroranslag, og dem som er blitt avverget. Av 1882 voldshendelser merket «høyreekstreme» er det bare 277 som defineres som terror av forskerne. Bare 203 er godt nok dokumentert til å inngå som gyldige i datasettet.
Flere alvorlige og dødelige hendelser så som Benjamin-drapet på Holmlia faller utenfor en den snevre definisjonen av terrorisme som legges til grunn i RPED. Det samme gjør hendelsen der en somalisk drosjesjåfør ble skutt på Heimdal i Trøndelag. Selv om 2022 ikke er ferdigkodet hverken for JPED eller RPED, tror forskerne at drapene i Oslo sentrum 25. juni 2022 vil bli kodet som terrorisme. I så fall er det det andre gjennomførte terrorangrepet siden hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, sammen med Philip Manshaus’ angrep mot Al-Noor-moskeen i 2019. Det har også vært flere avvergete aksjoner, de fleste knyttet til ekstrem islamisme.
Grundig forskning
FFIs administrerende direktør Kenneth Ruud fortalte på frokostmøtet at FFI siden 1999 har studert terrorisme og asymmetriske angrep. Gjennom Terra-prosjektene har forskerne skaffet seg stor kunnskap. Den kom blant annet til nytte da terrorangrepene i Madrid i 2004 ble undersøkt.
– Trusler fra internasjonal ikke-statlige terrorgrupper er blitt en sentral sikkerhetsutfordring som også Forsvaret forholde seg til. Sammen med maskinlæringsmiljøet ved FFI har terrorismeforskerne utviklet teknikker som gjør det mulig å trekke ut arabisk tekst fra bilder, og deretter tolke den. Vi bruker kunstig intelligens for å analysere propagandavideoer. Så langt kan publikum lære om arbeidet vårt på området gjennom 65 ugraderte rapporter, artikler og podkaster.
Forskningen og dataanalysene fortsetter å utvikles.
Forebygging avgjørende
Petter Nessers råd for å forhindre terrorisme er til enhver tid å ha et så godt bilde av utviklingen i trusselbildet som mulig.
– Politikken styres av store hendelser som massedrap. Mindre angrep og avvergete plott får mindre oppmerksomhet, samtidig som det er mye annet som brenner. Ressurser blir da omfordelt. Det vi har lært om terror og radikalisering er hvor viktig det er å forebygge over tid. Hvis kapasiteter innenfor forebygging blir borte, legger vi til rette for den neste terrorbølgen.
