Norge står i dag overfor særskilte utfordringer som følge av endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Forsvarssektoren skal derfor styrkes i årene som kommer. Materiellinvesteringer er avgjørende for å modernisere Forsvaret og styrke Forsvarets operative evne.
Investeringene som gjøres i dag vil ha økonomisk og strukturell betydning i mange år fremover. For Forsvaret er det avgjørende å få mest mulig operativ evne ut av midlene som investeres. Samtidig er det viktig at fellesskapets ressurser brukes på en forsvarlig måte.
Viktig å bruke penger fornuftig
Onsdag 8. mai la FFI frem en fersk studie av materiellinvesteringer i forsvarsektoren.
– Målet med studien er å bidra til bedre investeringsstyring, og dermed øke Forsvarets operative evne, sier forskningssjef Jan Erik Voldhaug. Han har skrevet rapporten sammen med forskerne Frida Waage Prebensen og Ane Ofstad Presterud.
Bare i 2022 brukte Norge 20 milliarder kroner på nytt materiell til Forsvaret. Langtidsplanen for Forsvaret tilsier investeringer i materiell på over 600 milliarder over en 12 års periode.
Det betyr ikke at Forsvaret har god råd. Skal vi bygge forsvarsevne må pengene brukes fornuftig.
– Forsvarlig bruk av skattebetalernes midler er utrolig viktig for Forsvarets troverdighet. Vi må videreutvikle oss hvis vi skal få til dette på en god måte. Utviklingen må være kunnskapsbasert, sier Ane Presterud.
Hva har de funnet ut?
FFI har ikke målt om investeringene faktisk har gitt økt operativ evne. De har i stedet sett på strategiske føringer fra Forsvarsdepartementet: Følges de strategiske føringene? Hvorfor følges de ikke? Hva kan gjøres bedre?
Underveis i arbeidet har Forskerne analysert data om Forsvarets prosjekter, intervjuet sentrale personer som jobber med investeringer i forsvarssektoren. De har også sendt ut en spørreundersøkelse til Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell.
Rapporten peker på en rekke forbedringspunkter.
-
Det er uklart hvilke faktorer som avgjør hvordan materiellprosjekter prioriteres.
-
Det er en forskjell på hvordan prosjekter beskrives og hvordan de faktisk gjennomføres.
-
Det foregår et internt spill om investeringspenger.
-
Prioriteringsprosessene som ligger bak materiellanskaffelser, er lite gjennomsiktig og etterprøvbar.
Råd: Investeringsbeslutninger må begrunnes og dokumenteres bedre enn i dag.
-
Forsinkelser er svært vanlige i materiellprosjektene.
-
Estimatene for tidsbruk er for optimistiske. Tidlige estimater for pris er ofte for lave.
Råd: Erfaringsdata fra tidligere anskaffelser må brukes mer systematisk. Etatene i sektoren bør få et felles investeringssystem så de kan dele data.
-
Driftskostnader vektlegges i liten grad ved investeringsbeslutninger. Bare litt over halvparten av materiellprosjektene vektlegger driftskostnader når konseptet velges.
Råd: Forsvaret må forsterke kobling mellom investeringsstyring og styring av driftsmidler.
– Den manglende oppmerksomheten rundt hva slags driftsutgifter materiellanskaffelser vil gi, er den mest alvorlige utfordringen vi har avdekket, mener Jan Erik Voldhaug.
– Det er vanskelig å lage gode estimater, og det er manglende eierskap til oppgaven. Etatene har ulike verktøy, og kan ikke alltid utveksle data. Dessuten ser vi at det er manglende tillit til realismen i estimatene blant personellet.
Også her bør forsvaret lære av data fra tidligere anskaffelser, mener Voldhaug.
Forskerne har også funnet noen positive tendenser.
-
Sektoren anskaffer mer ferdigutviklet materiell enn tidligere. Dette er i tråd med strategiske føringer og kan føre til mer effektive anskaffelser.
-
Kostnadskontrollen er generelt god i gjennomføringsfasen
Program
- Kenneth Ruud, administrerende direktør ved FFI
Funn og anbefalinger fra rapporten Forsvarets materiellinvesteringer – når vi målene? presenteres av rapportforfatterne:
- forskningssjef Jan Erik Voldhaug
- forskningsleder Ane Ofstad Presterud
- forsker Frida Waage Prebensen
