Materiellinvesteringer i forsvarssektoren – når vi målene?

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten:

• Last ned utvidet sammendrag av Materiellinvesteringer - når vi målene? (pdf)
• Last ned FFI-rapporten Materiellinvesteringer - når vi målene? (pdf)

Materiellinvesteringer er et av de viktigste virkemidlene for å modernisere og videreutvikle Forsvaret, og det økonomiske omfanget av investeringene er betydelig. I 2022 alene ble det benyttet om lag 20 mrd. kroner på nytt materiell til Forsvaret – alt fra personlig bekledning for soldater til kampfly. Samtidig har blant andre FFI identifisert flere utfordringer med investeringsvirksomheten. Dette kan være problematisk i en tid der Forsvaret skal styrkes.

Formålet med denne studien er å bidra til bedre investeringsstyring og dermed å øke Forsvarets operative evne og utnyttelsen av forsvarssektorens begrensede ressurser. Det er avgjørende at styringen sikrer at Forsvarsdepartementets strategiske føringer for investeringer etterleves. Derfor studerer vi etterlevelsen av de strategiske føringene og årsaker til eventuelle avvik og kommer med anbefalinger til forbedringer. Denne problemstillingen belyses gjennom fire forskningsspørsmål:

i) Hvilke faktorer er avgjørende for hvordan prosjekter prioriteres i investeringsplanen?
ii) I hvilken grad anskaffes ferdigutviklet og kommersielt tilgjengelig materiell?
iii) Gjennomføres prosjekter i henhold til planlagte rammer for tid og kostnad?
iv) I hvilken grad vektlegges levetidsperspektivet, inkludert klima og miljø, ved investeringsbeslutninger?

Analysen er basert på data om Forsvarets prosjekter og portefølje, intervjuer med sentrale personer i investeringsvirksomheten i forsvarssektoren og en spørreundersøkelse med deltakere fra både Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell. Investeringer i eiendom, bygg og anlegg er ikke analysert.

Vi finner at ferdigutviklet og kommersielt tilgjengelig materiell anskaffes i større grad enn tidligere. Vi finner også at det uklart hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan prosjekter prioriteres. Driftskostnader vektlegges i liten grad ved investeringsbeslutninger, og det samme gjelder klima- og miljøhensyn. Det er også omfattende forsinkelser i gjennomføringen av prosjekter, og situasjonen har vært den samme over lengre tid. Når det gjelder kostnader, er bildet mer nyansert. Det finnes forbedringsområder, men kostnadskontrollen i gjennomføringsfasen av prosjekter er generelt god.

Det er en rekke årsaker til utfordringene vi har funnet. De fleste ligger innenfor forsvarssektorens ansvarsområde, og det bør dermed være mulig å gjøre noe med dem. Vi har identifisert mulige forbedringer for alle de fire forskningsspørsmålene. Anbefalingene handler om prosesser, datadrevet læring og planlegging, helhetlig investeringsstyring og kunnskapsbehov. Anbefalingene er gyldige uavhengig av hvilke organisatoriske grep som gjøres i det pågående prosjektet Forsvarssektoren 2024 (F24), som skal endre styring og innretting av forsvarssektoren.