Viljeshandlinger mot kollektivtransport i storbyer : trusler og tiltak

FFI-Rapport 2009

Om publikasjonen

Rapportnummer

2009/01078

ISBN

978-82-464-1593-2

Format

PDF-dokument

Størrelse

619.8 KB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Håvard Fridheim Tor-Erik Schjelderup Andreas Borander
Rapporten presenterer overordnede resultater etter et oppdrag om risikovurdering av kollektivtrafikken i Oslo mot viljeshandlinger, spesielt terror og sabotasje. Arbeidet ble startet opp høsten 2007 og avsluttet våren 2009. Det er i dag vanskelig å si at risikoen for alvorlige viljeshandlinger er påtrengende stor for kollektivtransporten i Norge. Norge har svært få erfaringer med terror, og større sabotasjehandlinger er primært en trussel i forbindelse med militære angrep. I dag er det ikke noe som tilsier en særlig økning i denne trusselen på kort sikt. Internasjonalt har man imidlertid sett flere eksempler på angrep mot kollektivtransportsystemer, i de siste årene også i form av massedrapsangrep med bruk av improviserte sprengladninger. Enkelte mindre omfattende viljeshandlinger, som hærverk og tagging, kan også i noen tilfeller føre til stans i transporttjenester, om enn kortvarig. Sårbarhetene overfor de fleste typer viljeshandlinger er store. I dag er det ikke vanskelig å gjennomføre viljeshandlinger mot norske kollektivtrafikksystemer, så lenge man har tilgang på våpen og er motivert for å gjennomføre angrep. Potensialet for alvorlig skade ved målrettede terror- og sabotasjeangrep er stort. Tiltak som i dag innføres mot andre typer viljeshandlinger, som hærverk, bråk og tyveri, vil ikke nødvendigvis gi god sikring mot terror og sabotasje. Rapporten foreslår derfor en rekke generelle tiltak som kan hjelpe mot slike større viljeshandlinger, så lenge de inngår i et helhetlig og målrettet sikkerhetsarbeid. En rettesnor for sikkerhetsarbeidet i norske kollektivtransportsystemer i dag må likevel være at de skal fremstå som åpne arenaer for publikum og attraktive arbeidsplasser for ansatte. Tiltak som gir store inngrep i funksjonalitet i transporttjenestene, muligheten til fri ferdsel på offentlig sted og personkontroll bør derfor ikke inngå som en del av grunnberedskapen i transportsektoren. Slike tiltak kan imidlertid vise seg nødvendige ved høyere trusselnivå enn det vi har i dag.

Nylig publisert