Viljeshandlinger mot kollektivtransport i storbyer : trusler og tiltak
Om publikasjonen
Rapportnummer
2009/01078
ISBN
978-82-464-1593-2
Format
PDF-dokument
Størrelse
619.8 KB
Språk
Norsk
Rapporten presenterer overordnede resultater etter et oppdrag om risikovurdering av
kollektivtrafikken i Oslo mot viljeshandlinger, spesielt terror og sabotasje. Arbeidet ble startet
opp høsten 2007 og avsluttet våren 2009.
Det er i dag vanskelig å si at risikoen for alvorlige viljeshandlinger er påtrengende stor for
kollektivtransporten i Norge. Norge har svært få erfaringer med terror, og større
sabotasjehandlinger er primært en trussel i forbindelse med militære angrep. I dag er det ikke noe
som tilsier en særlig økning i denne trusselen på kort sikt. Internasjonalt har man imidlertid sett
flere eksempler på angrep mot kollektivtransportsystemer, i de siste årene også i form av
massedrapsangrep med bruk av improviserte sprengladninger. Enkelte mindre omfattende
viljeshandlinger, som hærverk og tagging, kan også i noen tilfeller føre til stans i
transporttjenester, om enn kortvarig.
Sårbarhetene overfor de fleste typer viljeshandlinger er store. I dag er det ikke vanskelig å
gjennomføre viljeshandlinger mot norske kollektivtrafikksystemer, så lenge man har tilgang på
våpen og er motivert for å gjennomføre angrep. Potensialet for alvorlig skade ved målrettede
terror- og sabotasjeangrep er stort.
Tiltak som i dag innføres mot andre typer viljeshandlinger, som hærverk, bråk og tyveri, vil ikke
nødvendigvis gi god sikring mot terror og sabotasje. Rapporten foreslår derfor en rekke generelle
tiltak som kan hjelpe mot slike større viljeshandlinger, så lenge de inngår i et helhetlig og
målrettet sikkerhetsarbeid.
En rettesnor for sikkerhetsarbeidet i norske kollektivtransportsystemer i dag må likevel være at de
skal fremstå som åpne arenaer for publikum og attraktive arbeidsplasser for ansatte. Tiltak som
gir store inngrep i funksjonalitet i transporttjenestene, muligheten til fri ferdsel på offentlig sted
og personkontroll bør derfor ikke inngå som en del av grunnberedskapen i transportsektoren.
Slike tiltak kan imidlertid vise seg nødvendige ved høyere trusselnivå enn det vi har i dag.