Teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser i et 2030-perspektiv

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å belyse teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk av særskilt betydning for nasjonal sikkerhet. Dette skal bidra til utdypende kunnskap for NSMs sikkerhetsfaglige råd for 2025- 2028. Rapporten tar opp forventet utvikling innenfor teknologi, klima og energisikkerhet og sammensatte trusler i et 2030-perspektiv, og hva dette kan bety for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Utviklingen av 5G har mye å si for stordata, kunstig intelligens og elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM). 5G vil danne basis for de aller fleste kommunikasjonstjenester. Det betyr mye for våre nasjonale sikkerhetsinteresser fram mot 2030. 5G vil få andre og nye sårbarheter sammenliknet med tidligere generasjoner. Nato forventer at kvanteteknologiske produkter vil ha operativ nytte om 5-15 år. Dette medfører store endringer for militære og sivile systemer innenfor autonomi, sensorer for etterretning, overvåkning og målfatning, kommunikasjon/krypto og dataprosessering (kvantedatamaskiner). Forsvarets og sivilsamfunnets sentrale kapabiliteter og kapasiteter må utvikles basert på dette.

Klimaendringer en av de største utfordringene samfunnet står overfor. Variable energikilder, økt ekstremvær, automatisering, transnasjonale avhengigheter og økt potensiale for cyberhendelser og kaskadefeil øker kompleksiteten i energisystemet. Det kan gi økt sårbarhet, redusert pålitelighet og motstandsdyktighet i systemet. Hyppigere, langvarige strømbrudd og bortfall av samfunnskritiske tjenester over store områder er en risiko.

Samfunnet blir mer avhengig av rombaserte tjenester. Stadig bedre tjenester utvikles innen kommunikasjon, observasjon og etterretning som følge av romvirksomheten. Militært tap av satellittkommunikasjon kan føre til degradering av kommando og kontroll og distribusjon av etterretningsinformasjon. Sivilt tap kan føre til bortfall av mange samfunnskritiske tjenester.

Digitalisering av samfunnet øker angrepsflaten for datakriminalitet og offensive cyberoperasjoner. Digital sikkerhet må derfor inkludere norm- og sanksjonsarbeid, økt vekt på personellsikkerhet, kontinuerlig utvikling av maskinlæringsteknikker for deteksjon og kommunikasjon rundt egne cyberkapasiteter.

Digitalisering, internett og sosiale medier har gitt nye muligheter og større effekt av påvirkningsoperasjoner med lav risiko. Forebygging og forsvar mot slike operasjoner krever god og omforent situasjons- og sikkerhetspolitisk forståelse i alle sektorer. Det krever kunnskap om truslene, virkemidlene, aktørene og deres hensikter. Det krever hurtig koordinerte responstiltak.

Kina og Russland kan utøve økonomisk statshåndverk mot Norge. Fram mot 2030 kan økonomiske virkemidler ha stort potensial for å true norsk sikkerhet. Den teknologiske utviklingen gjør det vanskeligere å identifisere og ha kontroll over hvilke selskaper, leverandører og data kan utnyttes til formål som kan true Norges nasjonale sikkerhetsinteresser.