Sminkedritt over hele vasken - en kvalitativ feltstudie av kjønnsblandede rom og maskulinitetskultur i Forsvaret

Sommeren 2014 fikk FFI i oppdrag å se nærmere på konsekvenser ved kjønnsblandede rom, og positive og negative mekanismer ved dette. Studien ble basert på feltarbeid og deltakende observasjon i to ulike lokasjoner, for slik å sammenligne informasjon og inntrykk derifra. Det ble gjennomført samtaler og formelle intervjuer av både vernepliktige soldater og befal. De beskriver i denne rapporten hvordan de opplever kjønnsdelte rom, seksuelle utfordringer og en til tider påtrengende maskulinitetskultur.

Tittelen på rapporten, “Sminkedritt over hele vasken”, illustrerer at det kan oppstå visse interessekonflikter blant soldater i Forsvaret. Organisasjonen virker preget av en maskulinitetskultur der det kvinnelige er en anomali som ikke passer naturlig inn. I denne rapporten viser vi at innføring av “mixed rooms” ser ut til å nedtone de kjønnsmessige forskjellene, i tillegg til å redusere fordommer overfor det motsatte kjønn. En stadig og tett eksponering fører trolig til et familiært forhold soldatene i mellom, noe som igjen kan redusere seksuell spenning mellom romkamerater av ulikt kjønn.

Kvinnene som innrulleres til tjeneste i dag er frivillige og stort sett svært motiverte. Dette medfører en høy toleranseterskel for det mannlige hegemoniet som ofte råder i Forsvaret. Jentene som kommer inn har til en viss grad allerede forberedt seg på en mannskultur, og mange føler seg komfortable med de fleste aspekter ved den. De viser stor aksept for Forsvaret som en maskulint betinget arbeidsplass, og mener selv de ikke kan klage, men må ha høy toleranse for situasjoner, ordbruk og adferd de selv kanskje ikke ville deltatt i eller bidratt til. I en del tilfeller overses slik oppførsel grunnet kvinnenes uvilje til å være “annerledes” eller “sytete”.

Frem til 2016, når den nye ordningen med allmenn verneplikt trer i kraft, bør Forsvaret forberede seg på visse utfordringer. Avhengig av hvordan rekruttering, seleksjon og bibeholdelse blir praktisert, er det visse mekanismer og situasjoner som endres. Vi vet ikke per i dag hvorvidt kvinnelig verneplikt vil medføre høyere kvinneandel blant militært ansatte, til tross for at det er et uttalt politisk mål. Hvis vi likevel antar at det innebærer flere militære kvinner, vil kriteriene for hvilke kvinner og menn som innrulleres være avgjørende. For eksempel vil kvinner med høye karakterer, men lavere motivasjon for tjeneste, formodentlig ikke ha det samme toleransenivået for et arbeidsmiljø preget av en sterk maskulinitetskultur som motiverte militære kvinner synes å ha i dag.