Sivil kystovervåking ifm Nasjonal Transportplan 2022-2033

I månedsskiftet mars/april 2019 fikk Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag fra Kystverket å se på framtidig teknologi og systemer som kan ha betydning for den kommende Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022-2033.

Teknologi er et område som er i hurtig utvikling og nye sensorer med bedre ytelse dukker stadig opp på markedet. I tillegg utvikles systemer der både nye og eksisterende sensorer og rapporteringssystemer integreres på en helt annen måte enn tidligere. Dette gir bedret situasjonsforståelse for en operatør i sitt ansvarsområde. Samtidig reduseres sannsynligheten for situasjoner som kan forårsake skade på både mennesker og miljø. Fordi utviklingen går så fort, må de nye overvåkingssystemene være svært fleksible slik at nye, og viktige, forbedringer og oppdateringer kan implementeres hurtig. For å møte utfordringene i fremtiden bør man gå helt bort i fra proprietære løsninger.

Det er flere teknologiske nyvinninger som Kystverket raskt kan ta i bruk i kommende NTP-periode. Den mest nærliggende er den satellittbårne navigasjonsradardetektoren og den landbaserte versjonen av samme detektor. Disse sensorene har potensial til å kunne gi en langt bedre situasjonsforståelse langs hele kysten, spesielt nå når Forsvaret legger ned de siste kystradarene i løpet av 2020. I tillegg arbeides det med ulike andre sensorer både i satellitt og på land, for eksempel elektrooptiske sensorer og syntetisk apertur-radar på mikrosatellitter.

Dette bør Kystverket utnytte, kanskje i samarbeid med andre etater. Overvåkingssystemer som skal forhindre kollisjoner og grunnstøtinger vil også snart komme på plass. Slike systemer bør bygges ut langs kysten, i det minste i de mest utsatte områdene med størst trafikk. Det vil også komme nye metoder for å visualisere innkommende data på en annen måte enn tidligere. Dette gjelder for eksempel virtuell og utvidet virkelighet (VR og AR). I et framtidig konsept for visualisering av trafikken ved sjøtrafikksentralene (VTS) kan dette tenkes implementert. Et utvidet samarbeid med andre etater vil også kunne øke nytten av de dataene som hver enkelt etat sitter på. BarentsWatch (BW) er allerede etablert som en portal for slik samhandling. Dette samarbeidet kan videreutvikles.

Et annet spørsmål er om Kystverket skal ta et tydeligere ansvar for å etablere et forbedret nasjonalt maritimt situasjonsbilde (MP) på sivil side enn tilfellet er i dag. Dette bør avklares med Forsvaret som er den eneste etaten i Norge som har, og i fremtiden sannsynligvis vil ha, et gjenkjennbart maritimt situasjonsbilde (RMP). Kystverket samarbeider allerede godt med Forsvaret, og her kan det være gjensidig gevinst å hente ved et utvidet samarbeid. Spesielt gjelder dette utplassering av nye sensorer langs kysten, for eksempel navigasjonsradardetektorer, som begge etater vil ha nytte av.