Selekteres de riktige personene til dagens Forsvar? -beskrivelse av dagens seleksjonsordning til førstegangstjenesten

I Norge har vi kjønnsnøytral verneplikt (allmenn verneplikt) som vil si at alle unge menn og kvinner må delta i seleksjonsprosessen til førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er en lovpålagt tjeneste hvor hensikten er å produsere, utvikle og forme sivile ungdommer til soldater, slik at de får rett militær kompetanse. Den todelte seleksjonsordningen skal gi Forsvaret en kvalitetssikring av personellet. I dag er seleksjonsprosessen blitt mer spisset enn tidligere, og kun ca. 10 prosent av hele ungdomskullet blir valgt til å gjennomføre førstegangstjenesten. Når stadig færre vernepliktige velges inn til førstegangstjeneste, blir seleksjonen enda viktigere enn før. Det ble derfor opprettet en arbeidsgruppe for å diskutere og studere dagens seleksjonsordning. Hovedformålet til arbeidsgruppen var å belyse og diskutere områder med forbedringspotensial innenfor dagens seleksjon, for å kunne gi Forsvaret og forsvarssektoren råd og anbefalinger om rekruttering og soldatseleksjon. Dagens ordning gir Forsvaret et svært godt utgangspunkt for best mulig seleksjon til førstegangstjenesten. Det er imidlertid enkelte områder som med fordel kan forbedres. Det er få som jobber med seleksjon til førstegangstjenesten, og fagmyndighetene for de ulike seleksjonsmiljøene bør vurdere hvordan disse seleksjonsmiljøene ivaretas og utvikles slik at de også i framtiden kan støtte Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) på en faglig god måte. Videre bør det komme på plass en bedre rutine for å gjøre dokumentasjonen sporbar, blant annet for å sørge for bedre informasjon om avgjørelser og retningslinjer og sikre en rettferdig seleksjon. Det anbefales at ungdommene får informasjon om Forsvaret langt tidligere i utdanningsløpet, for eksempel i ungdomsskolen, for å stille beredt til sesjon og førstegangstjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler dessuten å undersøke om Forsvaret kan tilpasse kriteriene i egenerklæringen slik at personer som har riktig kompetanse selekteres tidlig i prosessen. Det er generelt et behov for mer forskning på bruk av ulike metoder, og det er pekt på at de teoretiske testene bør moderniseres for å sikre at menn og kvinner behandles rettferdig. Videre er det behov for å undersøke fastsetting av kravene til de vernepliktige, om de er for høye eller for lave i forhold til arbeidet som skal utføres. Med bedre arbeidskravsanalyser kunne Forsvaret vært sikrere ved fastsettelse av sine krav. Det er for omfattende å skulle utføre arbeidskravsanalyse av alle stillings- og tjenestetypene i Forsvaret. Et alternativ er å se på kravene til kun de stillingene som har mest kostbar utdanning, eller kun de mer komplekse stillingene. De som gjennomfører dagens verneplikt, er soldater med god helse, men fortsatt faller så mange som ca. 14 prosent fra. Det kan være at dette er et tall som Forsvaret må akseptere og ta høyde for ved innrykk. Alternativt må Forsvaret vurdere om tiltak kan hindre tilpasningsproblemer, skader og tap av motivasjon. Arbeidsgruppen anbefaler at Forsvarets sanitet (FSAN) analyserer tidligere tall, og undersøker nærmere endring av motivasjon i rekruttperioden. Gruppen anbefaler videre at personellet med mest erfaring utdanner de vernepliktige, spesielt under rekruttperioden. Ytterligere forbedringer av seleksjonsprosessen kan bidra til at dagens allerede gode ordning optimaliseres, at frafallet reduseres og at Forsvaret får de best egnede personene i tjenesten.