Scenarioklasser for forsvarsplanlegging – revisjon av FFIs scenariogrunnlag

De omgivelser Forsvaret skal virke innenfor i fremtiden er beheftet med stor usikkerhet. Gjennom en systematisk beskrivelse av mulige fremtidige situasjoner danner scenarioer et verktøy for å håndtere denne usikkerheten og bestemme ytelseskrav til militære systemer og strukturer.

Denne rapporten er en revisjon av instituttets scenariogrunnlag. FFIs scenariogrunnlag for forsvarsanalyser stammer fra 2006. Grunnlaget består av et sett generiske scenarioklasser. Scenarioklassene utgjør til sammen en typologisk inndeling av hele det sikkerhetspolitiske utfallsrommet for Norge. Scenarioklassene danner utgangspunkt for utvikling av konkrete analysescenarioer. Scenariogrunnlaget revideres med jevne mellomrom. Det er tidligere revidert i 2014 og i 2018.

Formålet med revisjonene av scenariogrunnlaget er å fange opp utviklingstrekk i det sikkerhetspolitiske og militære utfordringsbildet som kan få konsekvenser for Forsvaret i fremtiden. I denne runden er det lagt vekt på å analysere og beskrive tendensen til sammensmelting av militære og ikke-militære virkemidler, svekkelse av skillet mellom indre og ytre sikkerhet og at internasjonale konflikter i økende grad spilles ut i gråsonen mellom krig og fred. Analysen av mulige sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge benytter morfologisk analyse.

Analysen tar utgangspunkt i fire parametere: aktør, mål, metode og middel. Hver parameter defineres gjennom et antall verdier. Til sammen omfatter utfallsrommet – det morfologiske rom – 324 teoretisk mulige løsninger. Analysen reduserer dette til 32 logisk og empirisk mulige løsninger, som til slutt syntetiseres til i alt 9 scenarioklasser.

Scenarioklassene er: Strategisk overfall, Begrenset angrep, Ukonvensjonell krigføring, Tvangsdiplomati, Militær posisjonering, Terrorangrep, Påvirkningsoperasjoner, Økonomisk maktbruk og Økonomisk posisjonering.

Med inkludering av de nye scenarioklassene «Ukonvensjonell krigføring» og «Militær posisjonering» representerer denne analysen en større differensiering av det militære utfordringsbildet enn tidligere. Scenarioklassene «Påvirkningsoperasjoner», «Økonomisk maktbruk» og «Økonomisk posisjonering» representerer likeledes en utvidelse til saksområder som ikke er militære per se, men hvor det likevel kan oppstå sikkerhetspolitiske utfordringer.