Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg

Hensikten med denne rapporten er å utvikle, beskrive og drøfte mulige scenarioer for hvordan informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå. Rapporten drøfter hvilke konsekvenser scenarioene kan ha og hvilket handlingsrom valgmyndighetene har til å forebygge og håndtere dem. Studien er gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med de skandinaviske analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy. Oppdragsgiver er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

I denne rapporten har vi lagt til grunn at valgpåvirkning ikke er et mål i seg selv, men et middel for å nå et høyere, strategisk mål. Med dette som utgangspunkt har analysene i denne rapporten gitt tre scenarioklasser basert på hvilke målsettinger fremmedstatlige aktører, utenlandske ikke-statlige aktører og norske ikke-statlige aktører kan ha. Scenarioklassene som fremkommer ved bruk av morfologisk metode, er politisk omveltning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet. Scenarioklassene er illustrert med konkrete scenarioer som eksempler. Scenarioer innenfor scenarioklassene politisk omveltning og svekket tillit i samfunnet er vurdert å foregå med tidshorisonter lengre enn ett år, mens scenarioer med politisk endring som målsetting kan også foregå med en kortere tidshorisont. Utfordringer og konsekvenser for valgmyndighetene synliggjøres både gjennom analysen, scenarioklassene og de enkelte scenarioeksemplene. Scenarioene er vurdert til å være gyldige frem til stortingsvalget i 2025.

Scenarioene illustrerer at informasjonspåvirkning i forbindelse med valg kan foregå både direkte og indirekte og rettes mot temaer og sektorer som ligger utenfor valgmyndighetenes ansvarsområde. Eksempler på dette kan være påvirkning av politiske saker eller undergraving av tillit til politikere. En viktig konklusjon er derfor at forebygging og håndtering av informasjonspåvirkning i forbindelse med norske valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene, men krever en felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier. Følgende tiltak utpeker seg som spesielt viktige for valgmyndighetene: å styrke evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser i og utenfor valglokalene, samt styrke evnen til å forebygge og håndtere spredning av feil-/desinformasjon som omhandler selve gjennomføringen av valget.

Det er behov for mer kunnskap om informasjonspåvirkning. Scenarioene i denne rapporten gir et utgangspunkt for videre analyser og forskning på hvordan uønsket informasjonspåvirkning av norske valg kan forebygges, avdekkes og motvirkes.