Økonomisk statshåndverk, teknologisk utvikling og implikasjoner for norsk sikkerhet – en forstudie

Den teknologiske utviklingen vil endre hvordan stater kan benytte økonomiske virkemidler for å fremme sine interesser i internasjonal politikk, men dette er i liten grad behandlet i eksisterende litteratur om økonomisk statshåndverk. Formålet med denne rapporten er å styrke forståelsen av hvordan den teknologiske utviklingen kan påvirke staters evne til å bruke økonomiske virkemidler og å drøfte implikasjoner for norsk sikkerhet. Rapporten fokuserer spesielt på kunstig intelligens og stordata, 5G, skytjenester og tingenes internett. Data er samlet inn fra intervjuer og workshop med forskere ved FFI samt gjennomgang av eksisterende litteratur. Vi identifiserer først flere måter den teknologiske utviklingen kan påvirke økonomisk aktivitet, inkludert økt betydning av data, mer komplekse og kompetansekrevende produkter, tjenester og verdikjeder, økt markedskonsentrasjon og økt internasjonalisering og/eller automatisering. Dette gjør oss i stand til å drøfte hvordan staters muligheter til å utføre økonomisk statshåndverk potensielt blir endret av teknologiske fremsteg. Vi skiller mellom økonomisk statshåndverk hvor en stat utøver makt og hvor en stat akkumulerer makt som muliggjør fremtidig virkemiddelbruk, også med ikke-økonomiske virkemidler. Innen utøvelse av makt, vurderer vi at den teknologiske utviklingen blant annet vil kunne styrke enkelte staters muligheter til å utnytte avhengigheter til kompetanse, ressurser, komponenter, osv. til (fordekt) å sabotere systemer. Innen akkumulering av makt, vurderer vi at den teknologiske utviklingen særlig vil styrke mulighetene til å utnytte økonomisk aktivitet til å hente inn informasjon og data, til bruk i etterretningsformål og/eller til å forsøke å forme (sær)interesser og oppfatninger i mottakerlandet. Enkelte stater kan i tillegg oppnå økte muligheter til å etablere seg som en sentral leverandør av viktige ressurser, produkter og kompetanse, og slike avhengigheter kan i neste omgang åpne muligheter for strategisk bruk for å fremme disse statenes interesser globalt. Den teknologiske utviklingen driver også stater, særlig USA og Kina, til å implementere innenlandsk næringspolitikk for geopolitiske formål – i litteraturen kalt «det nye økonomiske statshåndverket». Hva har dette å si for norsk sikkerhet? Vi argumenterer for at det blir stadig viktigere å forvalte data som produseres i det norske samfunnet som en strategisk ressurs. Vi vurderer også at ny teknologi bidrar til at Norge kan bli mer avhengig av visse typer kompetanse, tjenester, råvarer, komponenter og produkter, og at det er behov for å skaffe en bedre oversikt over hvilke typer som er kritiske for norsk sikkerhet, med tilhørende leverandører. Videre tror vi at rivaliseringen mellom USA og Kina i økende grad også vil ha implikasjoner for Norge, blant annet ved økt press fra USA og NATO om å beskytte norsk (og alliert) teknologi og skape større uavhengighet fra kinesiske leverandører i høyteknologiske forsyningskjeder. For å håndtere disse potensielt sikkerhets-truende implikasjonene, vurderer vi at det er behov for å styrke evnen til koordinering på tvers av domener nasjonalt og på tvers av likesinnede land. Det vil også være viktig å spre kunnskap til næringslivsaktører og forbrukere om hvilken rolle økonomisk aktivitet kan spille i å tilrettelegge for datainnsamling, etterretning, påvirkning, undergraving og sabotasje, slik at eventuelle forsøk på sikkerhetstruende virksomhet blir forebygget eller oppdaget. Rapporten identifiserer og anbefaler også videre forskning på en rekke områder som denne studien ikke har hatt mulighet til å gå i dybden på, men som vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og beslutningstaking.