Monetary incentive systems for military personnel in the armed forces – a survey of twelve countries

I alle militære organisasjoner spiller arbeidsstyrken og dens humankapital en nøkkelrolle i produksjonen av forsvars- og militære kapabiliteter. En håndfull særegne trekk ved militære organisasjoners krav og HR-politikk – f.eks. kun rekruttering av ungt personell, utdanning av personellet internt i egne utdanningsinstitusjoner og promotering av stridsferdigheter i arbeids-styrken, risikoen og belastningen i utførelsen av militære arbeidsoppgaver – fordrer at militære organisasjoner iverksetter økonomiske insentiver for kompensere og påvirke personellets atferd i ønsket retning. Noen økonomiske insentiver øker antallet potensielle rekrutter; noen insentiver stimulerer beholdelse av personell og innsats, mens andre insentiver belønner personellet for høy risiko eller tjeneste på mindre bekvemmelige steder.

I denne rapporten studerer vi monetære insentivsystemer i militære organisasjoner i Natoland og alliansens partnerland. Hovedformålet med rapporten er å forstå hvordan forsvarsdepartementer strukturerer kompensasjons- og personellpolitikken for å møte utfordringer med rekruttering, retensjon, innsats og prestasjon samt avvikling av personell.

Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for rapporten er hvordan monetære insentivsystemer i militære organisasjoner er strukturert. Mer spesifikt studerer vi i) bruken av og størrelsen på forskjellige kompensasjonskategorier til militært personell, ii) kravene for å kunne motta ulike monetære insentiver, iii) formålene til hvert av insentivene, iv) hvorvidt de monetære insentivene leder til en tilfredsstillende oppnåelse av formålene eller ikke og v) hvorvidt de monetære insentivene nylig er reformert eller ikke.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse. Den ble sendt som en Request for Information (RFI) av det norske forsvarsdepartementet (FD) til de respektive forsvarsdepartementene i hvert land i 2020. FD mottok svar fra syv Natoland: Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia. I tillegg svarte fire partnerland til alliansen: Australia, Finland, Japan og Sverige. Rapporten undersøker også kompensasjonssystemet i Norge. Den handler derfor om de monetære insentivsystemene i tolv land. Rapporten er nok den første analysen av insentiver i et bredt utvalg Natoland og Natopartnerland.

Funnene våre viser at landenes monetære insentivsystemer minner om hverandre, men allikevel er nokså ulikt strukturert. I alle land utgjør grunnlønn en sentral kompensasjonskategori. Noen land legger stor vekt på faste tillegg. I andre land spiller variable tillegg en stor rolle. Bonus-ordninger og tillegg til utenlandsdeployert personell utgjør små, men signifikante roller i flere monetære insentivsystemer. Dekning av kostnader knyttet til pendling og bolig er viktig i land med en basestruktur som delvis er distribuert i grisgrendte strøk med sparsom befolkning. Skattelettelser, velferdsgoder og dekning av sivile utdanninger spiller ikke viktige roller i insentiv-systemene. Generelt er forsvarsdepartementene tilfreds med hvordan de monetære insentivene fungerer for å oppnå formålene med insentivene.