Kinesiske private sikkerhetsfirmaer i utlandet – et verktøy for å realisere Xi Jinpings mål om «helhetlig nasjonal sikkerhet»?

Kinesiske private sikkerhetsselskaper vil trolig i økende grad bli brukt av Beijing som et virkemiddel for å sikre kinesiske interesser i utlandet. Kina har siden 1980-tallet hatt en raskt voksende innenlandsk privat sikkerhetsindustri, og på 2000-tallet har flere kinesiske sikkerhets-selskaper etablert virksomheter i utlandet. Disse selskapene bidrar særlig til å beskytte kinesiske økonomiske virksomheter som opererer i ustabile land og regioner. Behovet for beskyttelse har vokst i takt med økte kinesiske investeringer i utlandet, som særlig har skutt fart etter at Xi Jinping i 2013 lanserte omfattende investeringsprosjekter under paraplybetegnelsen «The Belt and Road Initiative» (BRI). Til tross for pågående storstilt militær modernisering og opprustning, er det et gap mellom Xis mål om «helhetlig nasjonal sikkerhet» og evnen til å beskytte kinesiske interesser i utlandet gjennom Folkets frigjøringshær. For det kinesiske lederskapet vil det være nærliggende å se til private sikkerhetsselskaper for å bøte på dette gapet.

Andre stormakter har allerede inkludert private sikkerhetsselskaper i sin utenrikspolitiske verktøykasse. Mens det finnes liten kunnskap om kinesiske sikkerhetsselskaper, har USA fått mye oppmerksomhet for sin kontroversielle bruk selskaper som Blackwater i konfliktområder som Afghanistan og Irak tidlig på 2000-tallet. I de seneste årene har også russiske selskaper som Wagner Group fått mye oppmerksomhet for sin virksomhet i Afrika, Syria og – ikke minst – Ukraina.

Denne rapporten redegjør for Xis stadig større vektlegging av sikkerhet, og det siste tilskuddet om å ivareta «sikkerhet for kinesiske interesser i utlandet» og knytter denne utviklingen til fremveksten av sikkerhetsselskaper. Selv om kinesiske sikkerhetsselskaper per i dag er færre i antall, har mindre erfaring enn vestlige og russiske selskaper og er underlagt strengere legale restriksjoner, har Beijing mulighet til å fatte grep for raskt å styrke selskapenes profesjonalitet og utvide deres spillerom. Selskapene kan kontrolleres av myndighetene da de er underlagt kinesisk lovgivning som sier at alle aktører og individer i utlandet ved behov skal understøtte interessene til styresmaktene. Hvorvidt Kina velger å anvende selskapene etter modell fra USA eller Russland, eller finner sin egen vei, vil få betydning for norske og alliertes sikkerhetsinteresser, og understreker hvorfor kunnskap om dette fenomenet er viktig for norske myndigheter.