Kinas potensial for økonomisk statshåndverk – kinesisk økonomi og interaksjon med omverden og Norge

Formålet med denne rapporten er å styrke forståelsen av Kinas evne og kapasitet til å utnytte økonomiske virkemidler mot Norge, nå og i fremtiden. Rapporten forsøker derfor å avdekke potensialet Kina har for å benytte økonomisk statshåndverk mot Norge. På tross av at Kina befinner seg langt unna Norge geografisk, gjør den asiatiske gigantens økonomiske og politiske størrelse, og dets vilje til å ta i bruk økonomisk statshåndverk, at Norge må forstå dets potensial. Sikkerhetsplanlegging handler om å forberede seg på ulike scenarioer, inkludert mindre sannsynlige hendelser. Rapporten bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag for slik planlegging.

I denne rapporten studerer vi fire problemstillinger. Den første handler om å forstå kjennetegnene ved den enorme økonomiske veksten Kina har opplevd de siste tiårene, og hvordan denne kan forklares. Ved å gjennomgå den samfunnsøkonomiske litteraturen om økonomisk vekst utleder vi tre perspektiver på det kinesiske vekstmiraklet: standard makroøkonomisk vekstteori, teori om overgangen fra et lavinntektsland til mellominntektsland og økonomisk kompleksitet. Det gir innsikt i kjernen av kinesisk økonomi.

Den andre problemstillingen handler om ressursene som er tilgjengelige i den kinesiske økonomien, og hva som kjennetegner det kinesiske næringslivet. Vi svarer på problemstillingen ved å samle inn og sammenstille informasjon om kinesiske ressurser og næringsliv. Det gir innsikt i Kinas evner til økonomisk statshåndverk.

Den tredje problemstillingen er å forstå Kinas økonomiske interaksjon med omverden generelt og Norge spesielt. Vi undersøker denne problemstillingen ved å samle inn og sammenstille informasjon om Kinas økonomiske interaksjon, både utviklingen over tid og status quo. Vi har spesielt fokus på investeringer og handel, men inkluderer også lån og bistand. Det gir ytterligere innsikt i Kinas evner til å utføre tradisjonell økonomisk statshåndverk både globalt og mot Norge. Vi vurderer at den økonomiske interaksjonen mellom Kina og Norge per i dag ikke er omfattende nok til at norsk sikkerhet kan trues av Kinas potensielle bruk av økonomiske virkemidler som investeringer og handel for å utøve økonomisk press mot Norge. Andre avanserte økonomier er i langt større grad avhengige av den kinesiske økonomien. At det kinesiske næringslivet videreutvikler evnene til å være i den teknologiske fronten, kan imidlertid bidra med nye sikkerhetsutfordringer for det norske samfunnet. Maskinvare og programvare fra Kina kan i større grad tas i bruk i økonomien, også muligens i kritisk infrastruktur. Det vil kunne integrere Norge i nettverk som kan domineres av kinesiske aktører og øke sårbarheten overfor bruk av økonomisk statshåndverk.

Den fjerde problemstillingen handler om å forstå Kinas økonomiske fremtid og implikasjonene for norsk sikkerhet. Vi finner både optimisme og pessimisme vedrørende Kinas fremtidige økonomiske vekst. Vi benytter vekstanslag det neste tiåret til å illustrere et mulig scenario for de store økonomiene i verden. Fortsatt høy vekst i Kina vil gjøre økonomien nesten like stor som den amerikanske. Et slikt scenario vil kunne endre konklusjonene om norsk sårbarhet for økonomisk press gjennom manipulering av de bilaterale virkemidlene investeringer og handel.