Hvorfor slutter spesialistene i Forsvaret?
FFI-Rapport
2020
Om publikasjonen
Rapportnummer
20/01099
ISBN
978-82-464-3259-5
Format
PDF-dokument
Størrelse
2.4 MB
Språk
Norsk
Med innføringen av Ordningen for militært tilsatte (OMT) endres personellsammensetningen i
Forsvaret. Forsvaret skal fremover ha flere spesialister, og målet er at spesialistene skal
representere dybdekompetanse og kontinuitet. I forkant av OMT hadde Forsvaret erfart at
personellgrupper som var ment å tilføre kontinuitet og dybdekompetanse, både hadde høye
sluttrater og høy stillingsrotasjon. En av hensiktene med innføringen av OMT var derfor at
ordningen skulle legge til rette for bedre rekruttering, kompetanseutvikling og økt ståtid blant
personellet. OMT har fått virke relativt kort, og det er for tidlig å si noe om hvilken effekt reformen
har hatt. Det er viktig å følge implementeringen av OMT for å utrede ytterlige tiltak som kan bidra
til å sikre at spesialistene kommer og blir i Forsvaret. Derfor ble prosjektet «Spesialisten»
opprettet i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsstaben
(FST-HR) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Et av formålene med prosjektet er å kartlegge
hvorfor spesialistene slutter i Forsvaret.
I denne rapporten beskriver vi analyser av en spørreundersøkelse blant militært tilsatte i Forsvaret
som vi gjennomførte i prosjekt «Spesialisten». Hensikten med spørreundersøkelsen var å lære
om sluttårsaker blant spesialistene. Vi gjennomførte spørreundersøkelsen i juni 2019, og den gikk
ut til alt militært personell som sluttet i Forsvaret i perioden 2016–2018 samt et utvalg av de som
fremdeles jobbet i Forsvaret per 1. mai 2019. Spørreundersøkelsen er så vidt oss bekjent den
første som henvender seg til hele populasjonen av militært personell som har sluttet frivillig.
Spørreundersøkelsen vår viser at flertallet av spesialistene som sluttet i Forsvaret i perioden
2016–2018, var unge, hadde ikke barn og var tilsatt på kontrakt til 35 år. På sluttidspunktet hadde
de typisk vært i Forsvaret i tre år.
Det var en rekke faktorer som påvirket spesialistens valg om å forlate Forsvaret. De mest sentrale
var ønske om nye utfordringer, ønske om å ta en sivil utdanning og faktorer knyttet til kompetanseog
karrieremuligheter i Forsvaret. Én av tre spesialister som hadde sluttet i Forsvaret, oppga
karrieremuligheter som en hovedårsak til at de sluttet. Blant spesialistene som hadde lang
reisevei da de jobbet i Forsvaret, oppga mange at dette var problematisk og at de kunne fortsatt
i Forsvaret hvis reiseveien var kortere.
Kvinnelige og mannlige spesialister oppga stort sett de samme årsakene til at de sluttet i
Forsvaret. Kvinnelige spesialister var i noe større grad enn mennene misfornøyd med lederen
sin, og flere kvinner enn menn følte seg rett og slett ferdige med Forsvaret da de sluttet.
I rapporten foreslår vi en rekke anbefalinger som Forsvaret kan benytte i sitt arbeid med å øke
ståtida til spesialistene. Disse innebærer at Forsvaret systematisk og regelmessig kartlegger
sluttårsaker, at de i større grad vektlegger karriere- og kompetanseutvikling, at de tilbyr trygge
kontrakter og at de tilpasser insentivstrukturen bedre til de tilsattes behov. I tillegg mener vi
Forsvaret bør bruke re-rekruttering mer aktivt, da mange respondenter i spørreundersøkelsen
oppga at de godt kunne tenke seg å begynne i Forsvaret igjen.