Hvordan påvirkes meitemark av blyforurenset jord fra skyte- og øvingsfelt?

Meitemark har mange viktige funksjoner i jorda, men meitemark kan påvirkes negativt av bly (Pb) og andre tungmetaller i jord. Jord i skyte- og øvingsfelt kan inneholde høye konsentrasjoner av Pb og andre metaller som stammer fra ammunisjon. Biotilgjengeligheten av Pb i ammunisjonsrester er ikke nødvendigvis sammenliknbar med biotilgjengeligheten av mer løselige blysalter, som ofte benyttes i risikovurderinger. Det er kjent at jordegenskaper som pH, innhold av totalt organisk karbon (TOC) og kationbyttekapasitet (CEC) kan påvirke meitemark og biotilgjengelighet av Pb i jorda.

I denne studien ble det undersøkt hvordan meitemark påvirkes av Pb i jord med forskjellige egenskaper. Overlevelse, vekst, reproduksjon og opptak av Pb hos meitemark (Eisenia fetida) ble undersøkt i jord fra fem skyte- og øvingsfelt i ulike deler av Norge. Rein og forurenset jord fra hvert skytefelt ble blandet for å oppnå jordblandinger med ulike konsentrasjoner av Pb.

Meitemarken viste høy grad (>7 av 10) av overlevelse i alle jordblandingene som ble undersøkt, både i prøvene av rein jord og i jordblandingene med konsentrasjoner av Pb opp til 3300 mg/kg. Det var en del variasjoner mellom veksten og reproduksjonen hos meitemarken i den reine jorda fra skyte- og øvingsfeltene, noe som indikerte at jordegenskapene påvirket meitemarken. Det var en tendens til at veksten hos meitemarken ble noe påvirket av Pb i jorda fra enkelte skyte- og øvingsfelt, mens reproduksjonen ble betydelig påvirket av Pb i jorda fra alle skyte- og øvingsfeltene. Antall avkom i jordblandingene avtok med økende konsentrasjon av Pb i jorda, og det ble ikke påvist betydelig reproduksjon i jord med >500 mg Pb/kg. Opptaket av Pb i meitemarken økte med konsentrasjonen av Pb i jordblandingen som meitemarken var blitt eksponert for, men opptaket ble også påvirket av jordegenskaper.

Statistiske analyser indikerte at TOC og CEC i jorda hadde en negativ påvirkning på vekst og reproduksjon hos meitemarken, mens pH hadde en positiv påvirkning. Det var en sterk korrelasjon mellom TOC og CEC i jorda, og begge disse parameterne var negativt korrelert med pH i jorda. Det var derfor vanskelig å avgjøre hvilke(n) parameter(e) som hadde størst betydning for vekst og reproduksjon hos meitemarken.

Meitemark som var blitt eksponert for jord med omtrent 1500 mg Pb/kg i fire uker ble tilbakeført i rein jord. Etter tilbakeføring kunne meitemarken i stor grad reprodusere, selv om den ikke hadde skilt ut akkumulert Pb. Resultatene indikerte at høy konsentrasjon av Pb i jorda ikke skadet reproduksjonsevnen hos meitemarken, men at avkommene ikke tolererte høy konsentrasjon av Pb og derfor ikke vokste opp i den forurensede jorda.

En risikovurdering basert på resultatene viste at dersom både meitemarken selv og dyr som spiser den skal være beskyttet (95 %), bør ikke konsentrasjonen av Pb i jorda overstige naturlig bakgrunnskonsentrasjon. Reproduksjonsforsøket viste at meitemarken ikke reproduserte i jord med høye konsentrasjoner av Pb, og om meitemarken heller ikke oppholder seg i jord med høye Pb-konsentrasjoner anses risikoen for sekundær forgiftning å være liten.