Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir selektert til førstegangstjeneste?

I Norge har vi i dag allmenn verneplikt. Av 60 000 personer i et årskull har Forsvaret behov for at omtrent 8000 ungdommer gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvaret står for utvelgelsen gjennom sesjonsordningen. Ordningen er i dag todelt. Det innebærer at alle 17-åringer først leverer en elektronisk egenerklæring om helse, fysisk form, interesser og ønsker. Basert på svarene de gir, kalles et utvalg av årskullet videre til sesjon. Det er viktig at seleksjonsprosessen identifiserer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten, for å sikre god operativ evne og effektiv drift av Forsvaret. Seleksjonen er også viktig for den enkelte som kalles inn, og for god forvaltning av den viktige samfunnsressursen som et årskull med unge voksne er.

Vi har skrevet rapporten på oppdrag fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Vi har i hovedsak undersøkt hvordan ønske om tjeneste allerede på egenerklæringsskjemaet henger sammen med hvorvidt man fullfører førstegangstjenesten. Vi har videre undersøkt hvorvidt ønske om tjeneste bør vektlegges mer i seleksjonsprosessen. I analysene vi beskriver i denne rapporten, benytter vi registerdata fra FPVS om egenerklæringen, sesjon, førstegangstjeneste og styrkestruktur.

Vi fant at ønske om tjeneste på egenerklæringen har stor betydning for en persons sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten. For årskullene 1997, 1998 og 1999 fullførte rett i overkant av 70 prosent av de som oppga at de ønsket å gjennomføre tjeneste på egenerklæringen. Av de som var usikre på egenerklæringen, fullførte rundt 60 prosent. Av de som ikke ønsket tjeneste, fullførte omtrent 50 prosent. De som oppga at de ønsket tjeneste på egenerklæringsskjemaet, endte også i noe større grad med å bli styrkedisponert enn de som ikke ønsket tjeneste.

Hvis målet er at flere av de som selekteres til førstegangstjenesten fullfører den, er vår anbefaling at ønske om tjeneste vektlegges mer i seleksjonsprosessen. Vi har undersøkt om endringer i vektleggingen av spørsmålet «Jeg ønsker tjeneste i Forsvaret» ville ha påvirket seleksjonen for 2003-kullet. Disse analysene viser at dersom man legger mer vekt på ønske om tjeneste, uten å ta hensyn til kjønn, vil mange kvinner som ikke ønsker tjeneste forsvinne ut, og mange menn som ønsker tjeneste komme inn. Hvis det å opprettholde en gitt kjønnsbalanse er et mål i seg selv, viser analysene at en må ta inn kvinner som ikke ønsker tjeneste, på bekostning av menn som ønsker tjeneste. Da vil en miste personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten, og i tillegg har et ønske om utdanning og/eller videre karriere i Forsvaret. Dette vil være en avveining Forsvaret og politisk ledelse må ta.

Når ønske om tjeneste vektlegges mer, er det i tillegg «i bytte» mot fysisk form, mens sosial score og skolescore påvirkes i liten grad. Vi fant at selv de med lavest fysisk form blant dem som ønsker tjeneste, har større sannsynlighet for å fullføre enn de som ikke ønsker tjeneste, selv om de trener mye. Fysisk form er trenbart. Her blir det en avveiing Forsvaret må ta, med hensyn til tid og ressurser som må brukes på opptrening av fysisk form, versus tid og ressurser som må brukes på personer som ikke fullfører førstegangstjenesten.