Hvem er de menige? - en kvantitativ analyse av vernepliktsdata 2014–2020

Førstegangstjenesten er sentral for rekrutteringen til Forsvaret, og kunnskap om hvem som tjenestegjør, er derfor viktig. En viktig endring i Forsvaret kom med innføringen av allmenn verneplikt i 2014. Endringen betyr at kvinner født i 1997 eller senere har verneplikt på lik linje med menn.

I denne rapporten ser vi på hvordan kvinneandelen i førstegangstjeneste har utviklet seg siden innføringen av allmenn verneplikt, både totalt og i ulike deler av Forsvaret. Vi studerer også sammensetningen av tjenestegjørende knyttet til andre faktorer, som alder, bosted, fagbakgrunn og motivasjon. I analysen benytter vi data fra egenerklæring, sesjon og førstegangstjeneste.

Kvinneandelen i førstegangstjeneste økte med de første vernepliktige kvinnene sommeren 2016 og har fortsatt å øke de påfølgende årene. Ved inngangen til 2020 er i overkant av 30 prosent av de menige kvinner. Av forsvarsgrenene er det Luftforsvaret som har den klart høyeste kvinneandelen, mens Hæren har den laveste. Det er også stor forskjell mellom enkeltavdelinger med mange vernepliktige, hvor noen har en helt jevn kjønnsfordeling blant de menige, mens andre avdelinger har godt under 20 prosent kvinner.

De menige kommer fra alle deler av landet, men Trøndelag og Viken er fylkene som er sterkest representert. Rundt 40 prosent av de menige tjenestegjør i Troms og Finnmark, og blant disse utgjør menige med bosted i fylket en større gruppe enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

Over halvparten av de tjenestegjørende har bakgrunn fra allmennfaglige studieretninger på videregående skole, mens rundt 15 prosent kommer fra håndverks- og tekniske fag. Det er vanskelig å sammenligne disse andelene direkte med årskullet som helhet.

De fleste som tjenestegjør i Forsvaret har ønsket det selv. Imidlertid er det en høyere andel blant tjenestegjørende kvinner enn blant tjenestegjørende menn som på egenerklæring eller sesjon har oppgitt at de ikke ønsker tjeneste. Andelen er også noe økende.

Denne studien er basert på registerdata fra Forsvaret, og gir dermed et overordnet bilde av hvem det er som tjenestegjør. Dette kan inngå som en del av et kunnskapsgrunnlag for videre forskning.