Geografisk mobilitet blant militært personell – en spørreundersøkelse om betalingsvillighet for pendling og flytting

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å håndheve norsk suverenitet, sikre den territorielle integriteten og beskytte myndigheter og samfunn. Med stormakten Russland som nabo i nord, lang kyst og store havområder, tilsier det sikkerhetspolitiske bildet at Forsvaret har et behov for betydelig operasjonelt nærvær i områder med skrint befolkningsgrunnlag. En sentral kvalitet ved produksjonen av forsvarsevne er reaksjonstid. Ved krise, konflikt eller krig er det helt avgjørende at Forsvaret har evne til å reagere raskt. Reaksjonstiden kan naturlig nok påvirkes av de ansattes bosted. Det er unikt for Forsvaret at virksomhetens produksjon avhenger av distansen mellom de ansattes bosted og deres tjenestestedet.

Forsvaret er avhengig av velfungerende insentivordninger for å sikre tilstrekkelig geografisk mobilitet blant personellet. I den forbindelse er det en rekke forhold som er viktig å avdekke i en fremtidig utforming av insentivordningene. Det inkluderer blant annet å avdekke om det finnes noen grupper med lavere geografisk mobilitet enn andre. Hvor stor andel av personellet lar sin geografiske mobilitet påvirke av insentiver, eller sagt på en annen måte, hvor stor andel av personellet vil ikke endre mobilitet selv ved sterkere insentiver?

I denne rapporten studerer vi preferanser for geografisk mobilitet hos militært personell. Med det mener vi hvordan forsvarsansatte vurderer belastning og betalingsvillighet for dagpendling, uke-pendling og flytting. Vi benytter en spørreundersøkelse med 1 310 respondenter utført i 2017. Spørreundersøkelsen ble sendt ut av arbeidstagerorganisasjonene til deres respektive medlemmer. Respondentene er ikke tilfeldig valgt ut, og det er i tillegg lav svarprosent blant de som ble spurt om å delta i spørreundersøkelsen. Vi kan derfor ikke utelukke at det eksisterer skjevheter i svarene som skyldes både seleksjon og selv-seleksjon.

Uavhengig av skjevheter i svarene finner vi støtte for at den geografiske mobiliteten kan økes ved styrking av insentivene for pendling og flytting. Samtidig ser vi at det vil være en betydelig gruppe personell der adferden ikke lar seg påvirke av monetære insentiver.

Videre benytter vi denne spørreundersøkelsen til å lære mer om utformingen av fremtidige spørreundersøkelser på området i Forsvaret. Det gjelder både spørsmålsstilling og generering av hypoteser om sammenhenger i forbindelse med personellets geografiske mobilitet. Spørre-undersøkelser er en viktig metode for å avdekke virkninger av en potensiell endring i insentivordninger, og det bør gjennomføres flere slike undersøkelser i tilknytning til Forsvarets behov for geografisk mobilitet og personellets preferanser og vurderinger av dagpendling, ukependling og flytting. For fremtidige undersøkelser foreslår vi å utvide utvalget til alle militært ansatte, eventuelt et representativt utvalg, forbedre spørsmålsstillingen, ekspandere alternativene tilgjengelig for respondentene og inkludere flere bakgrunnsvariabler som kjønn og bosted.