Frivillige beredskapsorganisasjoner i fremtidens totalforsvar
Om publikasjonen
Rapportnummer
24/00675
ISBN
978-82-464-3533-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
2 MB
Språk
Norsk
Forsvaret av Norge er avhengig av et velfungerende sivilt-militært samarbeid i rammen av total-forsvaret. På oppdrag for Norske Kvinners Sanitetsforening har Forsvarets forskningsinstitutt kartlagt frivillige beredskapsorganisasjoners ressurser og rolle i å sikre sivilbefolkningens behov og understøtte opprettholdelse og drift av samfunnet i hele krisespekteret. Rapporten tar for seg relevante problemstillinger basert på en ressursoversikt fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors, intervjuer, faglitteratur og aktuelle rapporter og doku-menter.
Rapporten viser at frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret. På nasjonalt plan kan Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors hver stille med flere tusen frivillige med grunnleggende eller spesialisert kompetanse for å utøve bered-skapsrelatert virksomhet. De frivillige ressursene er imidlertid fordelt ulikt mellom forskjellige geografiske regioner.
Kjennskap til hverandres ressurser og at aktører har trent sammen, er en forutsetning for effek-tivt samvirke. Relevante myndigheter bør se nærmere på hvordan frivillige beredskapsorganisa-sjoner kan inkluderes ytterligere i ulike samordningsarenaer på sentralt, regionalt og lokalt nivå for å sikre rettidig og effektiv ressursbruk i hele krisespekteret. Dette vil tilrettelegge for bedre felles situasjonsforståelse og bedre samhandlingsevne.
Det er grunn til å forvente økt frivillig initiativ og innsats dersom en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt skulle ramme Norge. Det bør planlegges for økt tilslutning av frivillige initiativ, og det bør undersøkes hvordan dette skal håndteres innenfor rammene av krigens folkerett. Det bør sees nærmere på hvordan Forsvaret kan samhandle med frivillige beredskapsorganisasjo-ner og bidra til å koordinere frivillig innsats i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Det er også behov for å se nærmere på gråsoneproblemstillinger, særlig med hensyn til hvordan og hvem som bør koordinere frivillige initiativ og ressurser i ulike stadier i den øvre delen av krise-spekteret og hvordan dette bør gjøres.
Uavhengig av hvordan frivillige beredskapsorganisasjoner inkluderes i Norges totalberedskap, er det nødvendig at norske myndigheter og Forsvaret tar hensyn til rettslige forpliktelser og de frivillige beredskapsorganisasjonenes uavhengighet, særtrekk og rolle.