En kartlegging av studier på personell i forsvarssektoren publisert i perioden 1990–2018

De to siste tiårene har personellområdet i forsvarssektoren gjennomgått en utvikling og modernisering. Det har kommet flere stortingsmeldinger som omhandler personell spesielt, og alle har etterspurt forskningsbasert kunnskap. Denne rapporten kartlegger forskning og studier som er publisert i perioden mellom 1990 og august 2018 og som omhandler personell i norsk forsvarssektor. En slik oversikt over eksisterende personellforskning vil blant annet vise hvilke temaer det er forsket mye på, og peke på kunnskapshull. Vår studie kan være til hjelp i utformingen av en framtidig forsknings- og utviklingsstrategi og dessuten være et viktig kunnskapsgrunnlag for ny politikk. Oppsummeringen vil også være nyttig for både forskere og beslutningstakere som ønsker å identifisere forskning innenfor utvalgte temaer.

Vi har benyttet en systematisk kartleggingsprosedyre for å identifisere relevant litteratur. Litteraturen vi har funnet, er samlet og systematisert i en database. Her har vi merket hver enkelt referanse med publikasjonstype, ansvarlig forskningsinstitusjon, datainnsamlingsmetode, i tillegg til hvilken personellgruppe og hvilke team det var forsket på. På denne måten har vi gjort litteraturen lettere tilgjengelig for både beslutningstakere og forskere.

I denne rapporten har vi sett nærmere på publikasjonstypene forskningsrapporter og tidsskriftsartikler. Vi fant forskning spesielt innenfor tre kategorier. Det var studier av helsen til mannlig militært personell og deres fysiske form, studier av hva som fremmer eller hemmer kvinners inntog i Forsvaret og studier innenfor prestasjon, læring og pedagogikk. Etter hvert som både Forsvaret og personellområdet utvikles, vil noe av kunnskapen foreldes. Derfor er det viktig fortsatt å ha fokus på de områdene vi har identifisert forskning innenfor.

Vi har identifisert noen kunnskapshull gjennom denne kartleggingen. Vi finner for eksempel lite eller ingen forskning på militære kvinners psykiske og fysiske helse, ernæringsbehov, skadeforebygging eller effekt av trening. Videre finner vi lite eller ingen forskning på sivile, reservister, eldre, etnisitet, seksuell legning (LGBT), etikk, religion og tro i Forsvaret, kompetansemangfold, læring og trening av militær kjernekompetanse, forsvarsfamilier, personell- og arbeidsøkonomi og interaksjonen mellom mennesker og teknologi. Vår liste over områder med lite eller ingen forskning er på ingen måte uttømmende. Den vil være farget av vår kunnskap om feltet selv om den er basert på en omfattende gjennomgang av litteraturen, internasjonal forskning på militært personell og gjeldende politiske dokumenter.