Å forske på Forsvaret i fremtiden : muligheter, begrensninger og kognitive fallgruver

Alle studier av fremtidens forsvar baserer seg på en idé om hvordan trusselbildet, de økonomiske rammene, militærteknologien og de strategiske omgivelsene vil utvikle seg. Samtidig eksisterer disse idéene bare i våre tanker om fremtiden. Vi kan aldri være sikre på hva som vil skje. Med utgangspunkt i kognitiv psykologi og historiske erfaringer fra militær omstilling, diskuterer denne rapporten hvordan vi kan bli bedre til å tenke på Forsvaret i fremtiden. Den viser at det er mulig å predikere utviklinger og hendelser av relevans for Forsvaret hvis vi klarer å motvirke systematiske skjevheter i måten vi tenker på. Ekspertene som ofte brukes, er ikke nødvendigvis gode til å forutsi fremtiden. Det finnes imidlertid to typer eksperter: pinnsvin, som har én stor idé som appliseres på alt, og rever, som kan flere forskjellige, mindre ting som de bruker til å se fremtiden fra ulike perspektiver. Revenes måte å tenke på viser en systematisk bedre evne til å predikere.

Med utgangspunkt i hva som kjennetegner disse revene, diskuterer rapporten blant annet hvordan vi kan bli bedre til å forstå sannsynligheter, store og overraskende hendelser, ny informasjon og hvor langt det er mulig å forutsi viktige forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

Rapporten identifiserer seks kognitive fallgruver som er spesielt vanlige i forsvarssammenheng:

1. Nærsynthet i langtidsplanleggingen – der den politiske tidshorisonten og tendensen hos alle mennesker til å fokusere på dagsaktuelle hendelser gjør at vi overreagerer på kortvarige stemningsskifter – som forholdet til Russland – i våre langsiktige vurderinger.
2. Prematur kognitiv lukking i trusselanalysene – der ny informasjon som bryter med eksisterende forestillinger ikke fører til tilstrekkelig justering av scenariogrunnlagene.
3. Følelser for Forsvaret – der det vi føler for egen gren eller personers forslag kan lede til feilvurderinger av nytteverdien og risikoen ved innføring av blant annet ny teknologi.
4. Misbruk av historiske analogier – der paralleller som trekkes mellom tidligere hendelser og dagens situasjon svekker vår kritiske sans, skaper skjeve sannsynlighetsvurderinger og legger føringer for implikasjonene som utledes, fordi vi «vet hva som skjedde sist».
5. Pinnsvin-idéer om fremtidens krigføring – der det utvikles et enkelt, koherent og endelig svar på hva fremtidens kriger og konflikter vil handle om eller hvordan de vil utkjempes, for eksempel nettverkssentrisk krigføring eller dagens form for hybridkrigføring.
6. Upåvirkelighet i krigstid – der de samme mekanismene som leder til skjeve vurderinger i fredstid, kan føre til katastrofale tabber fordi man holder fast på tidligere idéer og planer.

Rapporten beskriver hvordan hver og en av disse fallgruvene kan unngås. Metodene inkluderer å skille mellom kortvarige og grunnleggende endringer, å lete etter svake signaler på avgjørende utviklinger, å la personer med høy toleranse for tvetydighet lede arbeidet, å studere tidligere operasjoner grundig og å være ærlig i vurderingene av øvelser og krigsspill. Mest avgjørende er likevel måten det tenkes på. De som treffer best kjennetegnes av fordomsfrihet, nysgjerrighet, nøyaktighet og et genuint ønske om å bli bedre til å forutse fremtiden. Alle disse evnene kan læres. For å skape større bevissthet rundt hvordan vi tenker på Forsvaret i fremtiden, anbefales det å arrangere en prediksjonsturnering for forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøer i Norge.