Slik kan systemutvikling styrke Forsvaret
Hvordan kan Forsvaret overvåke større områder, men med færre folk? Det var oppdraget en forskningsgruppe ved FFI ble bedt om å løse. Underveis fikk de uvurderlig hjelp fra FFIs systemutviklingsgruppe.
I denne episoden av Ugradert forteller forskningsleder Katrine Mygland Dybwad og utvikler Gard-Inge Rosvold om samarbeidet under prosjektet Fjernopererte sensorer for landstrid – eller Fjernsyn som det blir kalt for enkelthets skyld.
I felt er det ofte behov for å overvåke strategisk viktige områder – for eksempel et kryss og veiene inn og ut av krysset. Det bør du helst kunne gjøre, uten å sende ut operatører som må ligge tett på og eksponere seg selv.
– Et slikt system gjør at dagens Forsvar kan overvåke mer med de samme ressursene de har i dag. Det er nyttig i en personellfattig avdelingsstruktur. I tillegg vil operatørene være mer beskyttet når de er plassert lenger unna, forteller Dybwad.
Forskningsgruppen hennes ved FFI har laget et system der flere sensorer som snakker sammen kan plasseres i felt mens operatøren kan trekke seg tilbake til observasjonsposten. Derfra kan observatøren hele tiden se hvor sensorene står, hvor de peker og hva de plukker opp. Han kan lagre informasjonen og bygge et situasjonsbilde over tid, eller dele informasjon eller mål med andre.
Uvurderlig bistand fra FFIs systemutviklingsgruppe
Dybwad forteller at det ved prosjektets start ble tydelig at de hadde behov for hjelp til utvikling dersom de skulle komme i mål. Da var det fint at det finnes en egen gruppe ved FFI som lever og ånder for systemutvikling. Gard-Inge Rosvold er utvikler ved FFIs systemutviklingsgruppe:
– Vi er på en måte «internkonsulenter», noe som gjør at vi ikke er låst til et prosjekt mer enn dets levetid. Det er en stor fordel at vi får være med på veldig mange interessante prosjekt, lært nye ting og møtt mange dyktige forskere som brenner for jobben sin, forteller han.
Selv om Rosvold ble hyret for en konkret oppgave, manglet han noe av kompetansen som var nødvendig. Heldigvis er noe av jobben i Systemutviklingsgruppen nettopp å lære seg nye ferdigheter. Med ny programmeringskunnskap i boks var det bare å ta fatt på arbeidet.
Forskning er mye prøving og feiling
Alt var imidlertid ikke bare plankekjøring under Fjernsyn-prosjektet. Det første planlagte eksperiment var i samarbeid med Forsvaret i Nord-Norge, der de skulle bevege seg i terrenget vi overvåket med det utviklede sensor-systemet.
– Dessverre møtte vi på en del utfordringer. Selv med ideelle værforhold ble ikke testen det vi ventet oss – men vi lærte masse om hva vi måtte og burde gjøre annerledes, forklarer Rosvold.
– Det er akkurat slik det er med teknologiutvikling. Det må prøves og feiles litt for å lære. Det viser det også viktigheten av å teste i felt sammen med de som faktisk skal bruke utstyret, legger Dybwad til.
Prosjektet gikk tilbake til tegnebrettet for å designe ny arkitektur. Et halvt år senere kunne et nytt eksperiment kunne gjennomføres. Og denne gangen gikk det som det skulle.
I episoden kan du høre Dybwad og Rosvold fortelle mer om samarbeidet underveis og hvordan de fikk alt til å klaffe som det skulle på den siste testen.