Ukraina-krigen: – Mobiliseringen gjør krigen mer upopulær i Russland

I denne episoden tar de anerkjente forskerne blant annet for seg den russiske mobiliseringen. Hva innebærer egentlig delvis mobilisering? Og hvilken betydning kan det ha for utviklingen i krigen?

Vi snakker også om muligheten for russisk atomvåpenbruk, og hvordan Nato kan tenkes å svare på dette.

Ville du sendt din sønn i krigen?

Kristian Åtland mener mobiliseringen har gjort krigen mindre populær internt i Russland.

– Noens sønner, fedre, kjærester og ektemenn blir nå sendt i krigen mot sin vilje. Russiske familier blir som resultat av dette nødt til å ta stilling til krigen på en helt annen måte enn de har gjort tidligere. Hvis du spør den jevne russer hva de synes om krigen, kan det godt tenkes at så mange som 60-70 % er for. Men hvis du spør de samme menneskene: vil du reise i denne krigen? Vil du sende din ektemann eller sønn i krigen, da vil de aller fleste si nei, hevder Åtland.

I Putins dekret om mobilisering står det at de som innkalles skal ha samme status og kompensasjon som kontraktsoldater. Russland vil innkalle inntil 300 000 soldater på denne måten. De som kalles inn skal ha tjenestegjort tidligere, de skal ha en relevant spesialistkompetanse og de skal ideelt sett ha tidligere kamperfaring.

Det er vanskelig å finne 300 000 reservister som oppfyller alle disse kravene, påpeker Åtland.

– I praksis går det litt over stokk og stein med mobiliseringen. Regionene blir gitt kvoter. De blir målt på antall soldater de klarer å rekruttere, og er mest opptatt av å levere et høyt antall. Det er åpenbart at det er blitt innkalt soldater som ikke egner seg og som må sendes tilbake, sier Åtland.

Som å løpe dobbel maraton

Et annet moment ved denne mobiliseringsordren, som ikke er kommet så tydelig frem i media, er at de som allerede tjenestegjør på kontrakter i Ukraina har fått sine kontrakter forlenget på ubestemt tid så lenge mobiliseringsorden gjelder.

– Det er selvfølgelig veldig upopulært for dem som har kriget i syv-åtte måneder. Du kan selv tenke deg hvordan du ville ha reagert dersom du hadde løpt et maratonløp og nærmet deg målstreken, og så fikk beskjed om å løpe en maraton til, sier Åtland.

Vil gjøre krigen mer langvarig

Det er kommet rapporter om at reservister som er innkalt allerede befinner seg ved fronten og er blitt drept i strid. Da har de ikke fått særlig tid til opptrening og har veldig dårlige forutsetninger for å klare seg på slagmarken, understreker Åtland.

– Ett av russernes problemer er at de som skal trene de nye soldatene allerede er i Ukraina. Det vil ta tid før Russland har et tilstrekkelig antall godt trente soldater til at denne mobiliseringen vil gjøre en forskjell.

– I den grad mobiliseringen har en effekt, vil det være en utsettende effekt. Den vil gjøre krigen mer langvarig, men det vil neppe endre retningen på den, konkluderer Bukkvoll.

Putin frykter innenrikspolitiske konsekvenser

Mobiliseringen utgjør en vanskelig politisk balansegang for Putin. Selv Putin må ta hensyn til opinionen, understreker de to forskerne.

Putin har i en tale i Astana nylig sagt at denne mobiliseringsbølgen vil være over om 14 dager. Han har også sagt at han ikke ser for seg at det vil bli behov for mer mobilisering i overskuelig framtid

– Nå tror jeg ikke alle tar ham på ordet her. Han sa jo i begynnelsen av krigen at det ikke ville bli mobilisering overhodet. Men Putin frykter nok de potensielle innenrikspolitiske konsekvensene. Det er snakk om at kanskje så mange som 700 000 har flyktet for å unngå mobilisering. Hvis han skal mobilisere 300 000 snakker vi om en betydelig del av den russiske arbeidsstyrken. Noen har nok fortalt Putin at hvis dette fortsetter får vi store økonomiske problemer, sier Bukkvoll.

Vinteren kommer

Russiske problemer til tross, forskerne advarer mot å tro på en ukrainsk parademarsj i tiden som kommer.

– Det viktigste med den ukrainske motoffensiven er at de har demonstrert for sine egne soldater, for sin egen befolkning og for Vesten at de er i stand til å gjennomfør større motoffensiver og trykke de russiske styrkene tilbake, sier Tor Bukkvoll.

Men fremgangen har også en bakside.

– Desto mindre område russerne kontrollerer, desto mindre blir de russiske problemet med mannskaper og forsyninger. Da trenger ikke russerne å spre seg så langt utover, og ukrainerne kan møte hardere motstand. Dessuten kommer det dårligere vær nå. Det gjør det vanskeligere å avansere. Det er enklere for den som står i ro og forsvarer seg. Det gjenstår mye jobb før ukrainerne vil klare å nå målet om å gjenerobre det russerne har tatt, sier Bukkvoll.