Tre ord som vil endre Forsvaret

Disse tre begrepene er nemlig sentrale både i forslaget til langtidsplan for Forsvaret og i FFIs nye strategi.

I den nye langtidsplanen «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» nevnes multidomeneoperasjoner 11 ganger, datadrevet syv ganger, og situasjonsforståelse hele 63 ganger. I FFIs nye strategi er disse tre ordene plukket ut som prioriterte områder for forskning, utvikling og innovasjon.

Med andre ord: dette vil prege hvordan Forsvaret opererer og utvikles i årene som kommer, og det skal gjennomsyre teknologiutvikling og forskning ved FFI.

I en ny episode av Ugradert møter du FFI-direktør Kenneth Ruud, og forskningsdirektør for avdeling Forsvarssystemer, Øyvind Sjøvik. De snakker om hva de tre begrepene betyr, og hvorfor de er så viktige.

Få oversikt før motstanderen

Multidomeneoperasjoner betyr enkelt fortalt at de ulike domenene i Forsvaret (land, sjø, luft, rom og cyber) kommer til å samarbeide mer og på nye måter. Ny teknologi gjør et slik samarbeid mulig. Og samarbeidet gjør at helt nye operasjonskonsepter kan oppstå.

– Dette ser vi også tydelig i USAs og Natos militære strategi, sier Kenneth Ruud

– Kina ruster opp. USA ser at de ikke nødvendigvis vil være best innenfor enkeltdomener. Deres styrke, det som gir overtaket i en militær konflikt, skal være samarbeidet mellom domene.

Situasjonsforståelse vil si å ha oversikt over hva som skjer rundt deg. En soldat med bind for øynene, får ikke utrettet mye.

I Ukraina har vi sett hvordan overvåkingsdroner og satellitter gir begge sider i krigen oversikt over hva motparten gjør. Det er nesten umulig å samle til en offensiv uten at fienden ser deg. Dermed havner vi nærmest i en gammeldags, fastlåst skyttergravskrig. Teknologi nuller ut teknologi.

– Nøkkelen her blir å få oversikt litt raskere og litt bedre enn din motstander. Da må vi jobbe med sensorer og hvordan vi tolker og behandler all informasjonen de samler inn, sier Ruud.

Forurenset data

Datadrevet forsvar betyr rett og slett å dra bedre nytte av stordata, blant annet til beslutningsstøtte, logistikk eller situasjonsforståelse.

­– Forsvarssektoren har store mengder data liggende på ulike harddisker og lukkede systemer. Vi må bli flinkere til å utnytte de dataene. Og vi må bli flinkere til å beskytte dem, sier Sjøvik.

Han har et fremtidsscenario, en slags tenkt, ideell situasjon der vi drar nytte av situasjonsforståelse og stordata.

Se for deg at Norge blir invadert, eller at noen forbereder en invasjon. På statsministerens kontor får man en automatisk generert situasjonsrapport, basert på data fra tusenvis av sensorer og informasjonskilder. Statsministeren skriver «Hvordan kan vi stoppe invasjonen» inn i en språkmodell med full oversikt over norske militære ressurser og evner i alle domener. Språkmodellen genererer på få sekunder konkrete forslag til hva som kan gjøres, basert på all informasjon som er tilgjengelig.

– Nå gjenstår det mye jobb før vi kan bruke språkmodeller til denne type beslutningsstøtte. Vi kan ikke basere oss på kunstig intelligens som dikter og hallusinerer, slik Chat GTP gjør. Vi må ha KI som er etterprøvbar, sier Sjøvik.

– Og vi må være sikre på at en fiende ikke har «forurenset» dataene våre, slik at vi får feil situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag.

Samarbeid er komplisert

Det er heller ikke slik at multidomeneoperasjonere lar seg gjennomføre over natten.

– Det er mye data som skal deles på en trygg måte, og mange ulike systemer som skal snakke sammen. Og det må utvikles konsepter for hvordan samarbeidet skal forgå i ulike situasjoner. Det er ikke sikkert alle skal samarbeide om alt hele tiden. Alt dette krever flere år med utvikling, testing og øvelser, understreker Sjøvik.

At FFI ser på mulighetene som ligger i ny teknologi, betyr ikke at Sjøvik og Ruud tror teknologi vil løse alle problemer.

– Vi må alltid planlegge for hva vi skal gjøre når en motstander har dratt ut kontakten, sabotert kommunikasjonen og nekter oss å bruke teknologien. Det er veldig viktig, avslutter Sjøvik.