Forskning for framtidens forsvar

Strategien er utarbeidet gjennom en bred prosess hvor vi har brukt kompetansen til våre dyktige medarbeidere. Vi har også spurt andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt om hvilke teknologitrender de tror vil ha betydning for det norske Forsvaret og nasjonal sikkerhet. Vi har spurt forsvars- og sikkerhetsindustrien om hva de ser som fremtidens utfordringer. Og vi har ikke minst spurt Forsvaret om deres behov.

Å levere på disse ambisjonene krever samhandling på tvers av instituttets fagmiljøer for å sikre de beste resultatene og størst mulig operativ effekt for Forsvaret av instituttets FUI. Et lite institutt kan ikke nå disse store ambisjonene alene; vi må samarbeide med våre allierte, de beste kompetansemiljøene og med Forsvaret, noe FFI har gjort gjennom hele sin mer enn 75-årige historie.

Vi er enig med Botnan at det å gå fra en spennende ide og lovende forskningsresultater, gjennom testing og eksperimentering sammen med Forsvaret, til et produkt som Forsvaret kan anskaffe, krever andre arbeidsmetoder enn det sivile forskningssystemet antagelig evner å få til i samme utstrekning som FFI og forsvarssektoren har fått til gjennom årene. Nye teknologitrender vil også kreve endringer i hvordan Forsvaret gjennomfører operasjoner, noe Botnan gir flere eksempler på.

I vårt innspill i høst til Forsvarsdepartementet om FUI i den nye langtidsplanen, tok vi derfor til orde for en mer overordnet porteføljestyring av FUI i sektoren i stort og ved FFI, for i enda større grad å kunne løfte de store og viktige prosjektene. FFI er ikke lenger et lite institutt slik det var under Finn Lieds ledelse, men FFI er fremdeles et institutt for de store prosjektene. Strategien legger et godt grunnlag for å prioritere de store og viktigste satsingene.

FFI har siden år 2000 mer enn doblet sin omsetning og antall forskningsårsverk. Denne veksten har nesten utelukkende skjedd ved økt oppdragsportefølje fra andre etater i forsvarssektoren, og spesielt Forsvaret og Forsvarsmateriell. Dette viser at FFI evner å levere resultater som er til nytte for Forsvaret, og vi vil arbeide for å forsterke dette samarbeidet i implementeringen av ny langtidsplan for forsvarssektoren. Den brede involveringen av hele forsvarssektoren i arbeidet med instituttets nye strategi sørger for at vår forskning svarer på reelle forsvarsbehov.

Mye har endret seg i det geopolitiske landskapet siden dagens direktør og styreleder tok over ansvaret for FFI. Trusselbildet er blitt langt mer alvorlig etter 24. februar 2022. 

FFIs forsvarsanalyse har pekt på behovet for å styrke Forsvarets innsats mot sammensatte trusler. En illustrasjon av det teknologiske utfordringsbildet vi står overfor når det kommer til morgendagens krigføring kan vi finne i oppsummeringen fra «The Future of War and Deterrence Conference» i oktober 2022: «By 2035, at the very latest, it is reasonable to assume that everywhere will be a battlefield and everything will be a weapon». En eventuell fremtidig krig vil treffe hele samfunnet vårt, og grensene mellom det sivile og det militære vil bli stadig vanskeligere å trekke opp.

Dette er bakteppet for at FFI i sitt innspill til FUI i ny langtidsplan for forsvarssektoren tok til orde for en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning. Trusselbildet er langt mer sammensatt enn tidligere, og vi må antagelig i fremtiden beskytte større deler av forskningen som tradisjonelt sett har blitt oppfattet som rent sivil, spesielt da knyttet til flerbruksteknologi. 

Samtidig må et lite land som Norge evne å ta i bruk mest mulig av vår totale FUI-kompetanse for å styrke forsvaret av Norge og nasjonal sikkerhet, og vi mener en slik arena kan bidra til dette.

Dette betyr ikke at vi mener løsningen er å kopiere sivile mål og metoder for utvikling av forskning, slik Botnan antyder at vi tar til orde for, selv om Abelia og enkelte forskningsinstitutter antyder at dette er veien å gå. Snarere tror vi sivil forskning av betydning for nasjonal sikkerhet kan tjene på i større grad å ha brukerperspektivene i fokus for å sørge for at forskningen hurtig får effekt. 

Porteføljestyring i kombinasjon med kapabilitetsmål, hvor man både evner å identifisere innovative forskningsideer som kan ha en effekt for Forsvaret på lang sikt, og arbeide med å løse konkrete utfordringer for Forsvaret, mener vi er et viktig grep for å nå dette. Dette er en annen form for porteføljestyring enn den Norges forskningsråd i dag driver med, som ser på helheten i hvordan forskningsressurser brukes på ulike forskningsområder uten å ha spesifikke mål for effekter av forskningen utover vitenskapelig kvalitet og innovasjonskraft.

Vi mener en egen arena for slik forskning, som treffer «gråsonen» mellom sivil og militær forskning og gradert og ugradert forskning, være en mulig løsning på denne utfordringen. Dette vil ikke svekke instituttets evne til å levere FUI som får operativ effekt i forsvaret. En slik tverrsektoriell arena vil snarere bidra til å unngå blindsoner og prioritere FUI-ressurser til de viktigste områdene for å styrke nasjonal sikkerhet og forsvarsevne. FFI vil ha en helt sentral rolle i en slik arena gitt vår kompetanse og kunnskap om forsvaret og totalforsvaret.

La oss avslutningsvis kommentere Botnans bekymring for at publikasjoner og siteringer får for stort fokus under dagens ledelse. Forsvarsdepartementet har klare forventninger til at FFIs forskning skal publiseres, gjerne i vitenskapelige tidsskrifter hvis graderingsnivå gjør dette mulig, men også at forskningen vår har effekt for Forsvaret. Vi mener at disse målene ikke er i konflikt med hverandre, men hver på sin måte kan styrke instituttets i vår evne til å bidra til nasjonal sikkerhet og forsvarsevne.