Kunsten å forflytte armeer

De fleste har nok opplevd at logistikken svikter i en eller annen form i privatlivet, men i kriser og krig er det helt avgjørende at dette maskineriet går knirkefritt. I denne episoden av Ugradert forteller forsker Olger Pedersen om hvordan miljøet ved FFI forsker på hvordan det står til med forsvarslogistikken i Norge.

Pedersen forklarer at logistikk er et gammelt, militært begrep som først ble definert som «kunsten å forflytte armeer». I dag brukes det om de praktiske forholdene knyttet til nettopp dette; transport og distribusjon, hvor og hvor mye som skal lagres, innkjøp og anskaffelser. Det handler også om å styre informasjonsstrømmer og relasjoner mellom aktørene i en forsynings- eller verdikjede, slik at flyten av varer og tjenester blir mest mulig effektiv.

I fred, krise og krig

Militær logistikk må kunne fungere i hele krisespekteret. Den må imidlertid kunne håndtere vidt forskjellige krav, alt etter som det er fred, krise eller krig.

I fredstid må logistikken understøtte daglig drift i Forsvaret, samt bygge beredskap og bedre forutsetninger for at forsyningskjeden skal kunne omstille seg til krise eller krig. I en unntakstilstand, vil etterspørselen etter logistikkunderstøttelse øke.

– I militær sammenheng er ikke hendelser som krig en «forstyrrelse» i forsyningskjeden i tradisjonell tilstand, men selve årsaken til at vi har et militært forsvar. Dette medfører at det er behov for et logistikksystem som må evne å håndtere stor usikkerhet, og hvor beredskap og robusthet er spesielt viktig, forklarer Pedersen.

En stor utfordring er at behovene for logistikkunderstøttelse i fredstid og i en eventuell krig, er av to vidt forskjellige størrelser. I en krise eller krig vil Forsvarets egen struktur øke betydelig som følge av innkalling av reservister, HV-soldater og lignende. I tillegg vil allierte styrker ha behov for understøttelse. Samtidig vil det mest sannsynlig være en fiende ønsker å ødelegge infrastruktur og aktivt motarbeide Forsvarets forsyningskjeder.

Avhengig av sivile leverandører

For å kunne dekke de enorme behovene som vil kunne oppstå i kriser eller i krig, er Forsvaret i dag helt avhengig av støtte fra sivile leverandører. Dette handler både om å utnytte samfunnets ressurser best mulig, men også at knappe, militære ressurser bør anvendes mest mulig effektivt. Det er med andre ord viktig å utnytte sivile og kommersielle leverandører til de oppgavene de er i stand til å utføre slik at for eksempel militært personell kan brukes til de oppgavene som det er helt avgjørende at blir utført av militære.

– Forsvaret har ikke råd eller mulighet til ha tilstrekkelig logistikk-kapasitet i egen organisasjon i fredstid i tilfelle det skulle bli krig. Derfor er det viktig å ha avtaler med leverandører som gjør at de ressursene som Forsvaret trenger er gripbare dersom det skulle bli behov for de, forklarer Pedersen.

Avdekket mangler og behov

Logistikk i fredstid er dermed noe helt annet enn logistikk i krig. Derfor har forskerne ved FFI gjort store analyser av de siste årenes Nato-øvelser i Norge, som Trident Juncture i 2018 og Cold Response i 2022. Hovedkonklusjonen er at Forsvaret kan gjennomføre omfattende vertslandsstøtteoperasjoner på en svært god måte. Likevel er det avdekket en del mangler spesielt når det kommer til personell med kompetanse på militær forflytting og utfordringer knyttet til mangel av interoperable systemer.

– I tillegg er det mangler knyttet til for eksempel infrastruktur, som for eksempel areal på flyplasser, og kapasitet til transport av drivstoff. Analysen viser også at hovedvekten av de sivile ressursene er i Sør- og Midt-Norge. Det er dermed risiko for at evnen til mottak og understøttelse av allierte i Nord-Norge er lavere enn behovet, forklarer Pedersen.

I podkast-episoden kan du høre Pedersen fortelle mer om hvordan de gjør analysene sine og hva de har funnet ut.