Droner har endret Ukraina-krigen
Det enorme antallet overvåkingsdroner i Ukraina gjør at begge parter i krigen hele tiden ser hva motstanderen gjør. Da blir det også umulig å kraftsamle tropper uten å gå på store tap, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll. Han frykter flere år med fastlåst krig i landet.
24. februar var det to år siden Russlands store bakkeinvasjon og opptrapping av krigen i Ukraina.
I en ny episode av podkasten Ugradert oppsummerer FFI-forskerne Tor Bukkvoll og Kristian Åtland utviklingen det siste året, og de ser på hva som er mulige veier videre.
Fastlåst ved fronten
Det ukrainske forsvarsviljen og -evnen har overrasket mange, men den ukrainske motoffensiven i 2023 var i stor grad mislykket. Russland har nå overtaket ved store deler av fronten. Nylig tok de kontroll over byen Avdijivka i Donetsk fylke. Men totalt sett har det vært små endringer i frontlinjene det siste året.
Tor Bukkvoll mener droner er en av forklaringene på at det er så lite bevegelse på fronten.
– Den enorme mengden droner har gjort at begge parter ser hva den andre gjør. Du kan levere ild mot motstanderen så snart du ser ham. Det betyr at det nesten er umulig å kraftsamle styrker, for da blir du utsatt for voldsomme artilleriangrep. Ukraina prøvde det tidlig i motoffensiven, men gikk på forferdelige tap.
I det maritime domenet har ting gått noe bedre for ukrainerne det siste året. Den russiske Svartehavsflåten har mistet om lag en tredel av sine fartøyer. Russland har valgt å flytte hovedtyngden av sin gjenværende sjømilitære kapasitet fra Krym til Novorossijsk.
– Dette vil på sikt kunne få betydning for utviklingen på land, sier Åtland. Russlands manglende sjøkontroll nord og vest i Svartehavet har gjort det mulig for Ukraina å gjenoppta korneksporten fra Odesa, som er svært viktig for landets økonomi. Og det er viktig for kampmoralen på ukrainsk side at de gjentatte ganger klarer å ramme russiske marinefartøyer med droner og langtrekkende missiler.
Sannsynlig med langvarig krig
De to forskerne holder alle muligheter åpne når det gjelder utviklingen framover.
– Sannsynligheten for russisk eller ukrainsk seier har ikke endret seg mye det siste året. Men hvis Vesten samlet sett ikke klarer å hjelpe Ukraina nok med våpen framover, er det fare for at Russland kan ta mer av Ukrainas territorium enn det de har tatt til nå. Ukraina har spesielt behov for artilleriammunisjon, sier Bukkvoll.
Det er usikkerhet rundt den internasjonale støtten til den ukrainske forsvarskampen – spesielt fra USA. Valget i USA og hva slags støttepakke kongressen lander på, vil bety mye for utviklingen fremover, mener Bukkvoll og Åtland.
Analytikere ved Royal United Services Institute i London anslår at Russland kan holde sitt nåværende krigsmaskineri forsynt med utstyr og folk et stykke ut i 2026, før de begynner å gå tomme for materiell. Hvis Ukraina klarer å holde Russland unna frem til det, kan det åpne seg muligheter for at Ukraina igjen kan komme på offensiven.
Kristian Åtland tror vi kommer til å diskutere de samme problemene i februar 2025 som vi gjør nå.
– Vi får si som Zelenskyj sa på sikkerhetskonferansen i Munchen nylig: «Ikke spør Ukraina når krigen slutter, spør dere selv hvorfor Putin er i stand til å fortsette den.»
– Etter hvert som Ukraina får større våpenleveranser, F16-fly og muligens gjennomfører en mobilisering, kan de kanskje gjenvinne initiativet, sier Åtland.
– Det er også en mulighet til at ingen av partene klarer å gjøre spesielle fremskritt, slik at konflikten fortsetter som i dag, men i lavere tempo. I så fall kan denne krigen vare lenge, sier Bukkvoll.
– Kan Ukraina godta en krig der Øst-Ukraina blir russisk – å bytte territorium for fred?
– Ikke slik det ser ut nå. Ukraina har et ansvar for folk som bor der, og som ikke har lyst til å komme under russisk styre. Dessuten tror ikke Ukraina at en slik avtale vil føre til fred. Det vil bare være en utsettelse. Det kommer et nytt kapittel i krigen senere, sier Bukkvoll.
Kjøttstormer og dronesvermer
I podkasten ba vi de to forskerne oppsummere de største overraskelsene og viktigste lærdommene fra krigen så lang.
Hva har overrasket deg mest?
Kristian:
- Hvor dårlig Russland kjenner sitt naboland og i hvilken grad de feilvurderte situasjonen før invasjonen
- Russlands vilje til maktbruk. Russlands vilje til å ta økonomisk, politisk og militær risiko burde kanskje ikke overraske, men likevel: En skulle tro at et land som mister 300.000 soldater ville oppgi prosjektet, men Russland fortsetter å kverne på, og ofrer flere og flere menneskeliv.
- Ukrainas evne til å stå imot tidlig i krigen var overraskende. Det samme kan sies om Vestens samhold.
Tor:
- Det overrasker meg at russiske soldater går inn i angrepsoperasjoner der de vet at halvparten av avdelingen vil bli utradert i løpet av minutter - at de gjennomfører det man på russisk kaller «kjøttstormer» gang etter gang etter gang. Det overrasker meg, selv om jeg vet litt om mekanismene bak.
- Militærteknisk var det kanskje ikke overraskende, men i alle fall vanskelig å forutsi den enorme effekten droner har hatt på krigen. Det endrer ved en del sannheter i krigskunsten.
Hva er det viktigste dere har lært?
Kristian:
– At enkeltpersoner og lederskap betyr noe. Det er ikke sikkert denne krigen hadde utviklet seg slik den har gjort hvis noen andre hadde vært president i Ukraina. Zelenskyj har vært en samlende figur, og har kommunisert med vestlige ledere på en fantastisk måte. Flere vestlige ledere har også stått frem som viktige og samlende, for eksempel Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen.
Tor:
– At forsvarsvilje er viktig. Ukraina var før 2014 en av de minst forsvarsvillige land i Europa. Den enorme holdningsendringen vi har sett i befolkningen er oppsiktsvekkende. Det er jo teorier som sier at i et moderne samfunn vil ikke folk slåss for landet sitt. Det stemmer ikke for Ukraina. Jeg tror noe liknende ville skjedd i Norge som i Ukraina, dersom vi ble utsatt for en invasjon.