Slik blir det nye norske supermissilet

I november slapp Forsvarsdepartementet nyheten om at Norge skal utvikle et nytt supersonisk missil. FFI har jobbet med missilet i flere år allerede.

En konseptskisse av det supersoniske missilet 3SM – Tyrfing. Illustrasjon: KDA

Det nye missilet, 3SMTyrfing, er et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Tyskland. Missilet er blant annet planlagt brukt på norske og tyske marinefartøy.

– Det nye missilet vil styrke Norges forsvarsevne og muligheten til å bekjempe mål på lange avstander, og skal etter planen være klart i 2035, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram i pressemeldingen 24. november.

Raskere og bedre rekkevidde

FFI har utredet ulike konsepter for det nye missilet. Frem til nylig har prosjektet hatt navnet Future Naval Strike Missile (FNSM), men arbeidet har vært gradert begrenset.

Nå har missilet fått et nytt navn. Super Sonic Strike Missile (3SM) Tyrfing. Tyrfing var et magisk sverd innen norrøn mytologi.

Det nye missilet skal bli et langtrekkende supersonisk missil mot sjø og landmål. Supersonisk vil si at det beveger seg raskere enn lydens hastighet (1224 km/t). 3SM skal altså ha lengre rekkevidde, og kunne fly med høyere hastighet enn dagens norske missiler Joint Strike Missile (JSM) og Naval Strike Missile (NSM).

Topphastigheten til det nye missilet vil ligge på rundt 4 ganger lydens, noe som gjør det vanskeligere å stoppe. Rekkevidden vil være flere ganger NSM, som har en rekkevidde på over 180 km.

– Det nye missilet vil være komplementært til dagens Naval Strike Missile (NSM). Det skal altså ikke erstatte NSM, men løse andre behov og oppgaver, understreker forskningsleder Lars Trygve Heen ved FFI.

 Det må utvikles ny teknologi til mange deler av det nye missilet før det er klart til bruk.

– Vi har blant annet sett på hvordan stridshodet må utformes for å fungere i så høy hastighet, forklarer Heen.

– Vi må kapsle inn sprengstoffet så det ikke går av for tidlig, eller brytes opp i mange småbiter ved sammenstøtet. For å få til det, kreves det kompliserte simuleringer av hvordan ulike missildesign og materialer fungerer når det treffer et mål i høy hastighet.

Mann i blazer og rutete skjorte står inne i en container som er plassert på taket av et bygg på FFI Kjeller. Ved siden av mannen en mobil IR-målestasjon med masse ulike kameralinser og ledninger.
Forskningsleder Lars Trygve Heen i FFIs mobile IR-målestasjon. Foto: Anders Halvorsen Fehn / FFI.

Ramjet-teknologi

Tyrfing er basert på Nammos faststoff-ramjetteknologi, der FFI her deltatt i utvikling og testing av særlig drivstoffet. Ramjetteknologien betyr at du henter oksygen til forbrenningen i rakettmotoren fra lufta rundt missilet, i stedet for at oksygenet er «innbakt» i rakettdrivstoffet. Da får du mer rekkevidde per kubikkcentimeter drivstoff.

I forarbeidet til det nye missilet har FFI studert hvordan hastighet og manøvreringsevne påvirker missilets ytelse. Vi har også sett på sammenhengen mellom rekkevidde, fluktprofil og størrelse. Fluktprofil betyr rett og slett hvilken bane missilet flyr i. Høyere opp i atmosfæren får du mindre luftmotstand og dermed bedre rekkevidde. Samtidig er det lettere å holde seg skjult når du flyr lavt.

Utvikler missilets øye

Den høye hastigheten vil kreve nye sensorløsninger for å finne og gjenkjenne målene. FFI har jobbet med sensorteknologien som skal inn i det nye missilet, og vil fortsette arbeidet sammen med Kongsberg i utviklingsfasen som kommer.

En siste viktig teknologidel som må utvikles, er link-konseptet – det vil si kommunikasjonen mellom missilet, fartøyet som har skutt det opp og andre enheter.

– Dette missilet får lang rekkevidde. Vi må finne løsninger som gjør at det også kan kommunisere med for eksempel kampfly underveis til målet, sier Heen.

Har 60 års erfaring med missilutvikling

Norge er verdensledende innen missilproduksjon. Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM) er solgt til en rekke land.

Kongsberg Defence and Aerospace vil få en ledende rolle i utviklingen av det nye missilet, i samarbeid med tysk industri og blant andre FFI. FFI har jobbet med missilteknologi i 60 år, og har hatt en helt sentral rolle innen utviklingen av både Penguin, NSM og JSM, og dermed også norsk teknologikompetanse og forsvarsindustri.

– Prosjektet vil bidra til å videreutvikle den strategisk viktige teknologikompetansen, slik at vi også i fremtiden kan utvikle missiler som er attraktive for andre NATO-land og nære allierte, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Tar lang tid å utvikle

Nå starter en innledende designfase. Det settes av to milliarder kroner til designfasen. Utgiftene deles likt mellom Norge og Tyskland.

Når designfasen er ferdig, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan prosjektet skal videreføres.

Etter designfasen gjenstår det mange år med testing og videreutvikling før et missil er klar til produksjon og operativ bruk.

– Det er høy usikkerhet i store og sammensatte utviklingsprosjekter i høyteknologisk industri, understreker Gram.

– For regjeringen er det viktig å gjøre den økonomiske risikoen i prosjektet minst mulig. Derfor legger vi opp til en prosess med ulike faser, der hver fase har en egen kostnadsramme, og hvor målet er god kontroll på kostnadene i hver fase.

Samarbeidet mellom Norge og Tyskland er en del av det strategiske samarbeidet om anskaffelse av nye ubåter og sjømålsmissiler. Som en del av dette samarbeidet, skal Tyskland kjøpe NSM og være med på utviklingen av et nytt langtrekkende sjømålsmissil.