Slik ble Pingvinen flyvedyktig

Først må vi likevel til fjells. Et gammelt svarthvitt-fotografi i FFIs arkiv viser en pussig situasjon. Året er 1950. En gjeng unge menn står i snøen på Hallingskeid, i fritidsklær og solbriller. Det hele minner om en påsketur. Men midtpunktet i bildet forteller en annen historie. Mennene arbeider med en rakett. Hva er det egentlig som foregår?

Det solfylte bildet stammer fra testene FFI-forskerne drev med. De prøvde ut en tidlig versjon av Terne. Den dype snøen her på Hardangervidda hadde en åpenbar fordel: Den ga raketter uten eksplosiver en myk landing. Skroget kunne dermed brukes om igjen. Og om igjen. Det gjorde forsøkene billigere.

Antiubåtvåpenet Terne var første steg i en utvikling som gjorde at Norge ble produsentland for noen av verdens mest avanserte missiler.

Et dytt til industrien

Terne var resultat av et arbeid som startet allerede året etter at FFI ble etablert. Å bekjempe ubåter hadde svært høy prioritet i det norske forsvaret: I 1947 ble det bevilget fem millioner kroner til FFI, tilsvarende over 100 millioner i 2021, for å bygge teknisk kompetanse på feltet.

Samtidig hadde instituttet lagt grunnlaget for store endringer i norsk industri. Prosjektet skulle bringe Norge inn i rakettalderen, intet mindre. For å kunne produsere Terne måtte Kongsberg våpenfabrikk gjennomgå en nødvendig endring. Dette var starten på høyteknologibedriften Kongsberg. Også for Raufoss ammunisjonsfabrikk – dagens Nammo – ble Terne-prosjektet viktig. Det la grunnlaget for bedriftens rakettmotorproduksjon.

Terne ble aldri en kommersiell suksess. Det var for få allierte som viste interesse, kanskje fordi innsalget ikke var godt nok. Sjøforsvaret fikk likevel et e¦ektivt og pålitelig antiubåtsystem.

Nisjen var skapt

Resten av den norske missilhistorien er derimot kantet med suksesser. Etter Terne var industrien og FFI nå klare for større og mer avanserte prosjekter. Utviklingen er eksempel på en norsk nisje der FFI har spilt en sentral rolle i flere tiår.

Terne førte til Penguin, som i sin tur har ledet fram til Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM). Begge systemer er kjøpt av USA og andre allierte, fordi de er vurdert som de beste missilene til sine formål. Dette bidrar til byrdefordeling i Nato og økt operativ evne for alliansen.

Det Terne i sin tid måtte bevise, var at det var mulig å få til et godt samarbeid på tvers av FFIs avdelinger, mellom instituttets ansatte, de fagmilitære og operative – og med industrien. Det lyktes. Det gode samarbeidet gjorde det mulig å utvikle det langt mer avanserte sjømålsmissilet Penguin. Arbeidet med «de flygende pingvinene» kunne starte.

Tålmodig forskning og utvikling var en forutsetning: Med Sjøforsvaret som pådriver var prosjektet for alvor i gang fra 1961. Arbeidet ble det største forsknings- og utviklingsprosjektet i Norge på 60- og 70-tallet.

Delene fantes ikke

Penguin er et styrt taktisk missil – og det første missilet ble i sin helhet utviklet ved FFI. Prosjektet var preget av dristige ideer. Det krevde store ressurser. Forskerne måtte dra nytte av det aller nyeste på området – i den grad det fantes egnet teknologi å oppdrive. Ofte hadde de ideer om løsninger der komponentene ennå ikke var oppfunnet.

Penguin ble det mest avanserte missilet verden til da hadde sett. Det inneholdt nyvinninger som infrarød detektor, laserhøydemåler og treghetsnavigasjon.

De viktigste bestanddelene ble laget blant annet i detektorlaboratoriene ved FFI på Kjeller. Prosessen var omfattende. I Norge var det bare FFI som behersket teknologiene som trengtes.

Norsk data var en frukt

Den som dykker dypere i historien, ser hvilke forutsetninger som måtte til for å komme fram til et ferdig og salgbart produkt. FFI tok tidlig i bruk regnemaskiner for å gjøre beregninger knyttet til både atomfysikk, rakettutvikling, signalbehandling og operasjonsanalyse. Det ga nye og uventede frukter på treet.

Med utviklingen av transistorer begynte FFI å lage datamaskiner selv. Dette var blant annet nødvendig for å bearbeide data fra Penguin-testingen. Som et resultat av dette ble Norsk Data etablert av unge FFI-forskere i 1967.

Varmeutstrålingen er felles

I 1973 leverte Kongsberg den første pingvinen til den norske marinen. Kundene fra andre land kom på løpende bånd. I den videre utviklingen av missilet spilte våpenfabrikken på Kongsberg en stadig større rolle.

I den grad noen lurer på hva en FFI-pingvin og fuglen pingvin måtte ha til felles, ble spørsmålet besvart av forskningssjef Karl Holberg, ofte omtalt som Penguin-rakettens far. Han sa tørt: «Den eneste likheten er at begge navigerer ved hjelp av varmeutstråling».

Kompetansen som ble bygget opp med Penguin, kom godt med i utviklingen av det som skulle bli et nytt sjømålsmissil, Naval Strike Missile (NSM). Også her har FFI-forskere bidratt. De utviklet konseptene for sjømålsmissilet sent på 1980-tallet og demonstrerte en helt ny, avbildende missilsøker.

FFI har deretter støttet Forsvaret med å teste missilet og utvikle taktikker for å utnytte det best mulig. De utviklet en vesentlig del: detektoren, missilets øye. Fungerer ikke den er søkeren blind, og da fungerer ikke noe.

NSM overgår forgjengeren ved å ha svært liten radarsignatur. Missilet manøvrerer enda bedre, og det har høyere sensorkapasitet og regnekraft. NSM kan fly lavt over havflaten og vil derfor være skjult for motstanderen nesten hele veien mot målet.

Mye av tankegangen fra NSM er med videre i Joint Strike Missile (JSM). Kongsberg Defence & Aerospace leverer med JSM det foreløpig eneste kryssermissilet som er tilpasset våpenrommet på F-35, og som derfor kan bæres innvendig. Slik kan flyet beholde stealth-egenskapene sine, og forbli vanskelig å oppdage.

Store pakker

Det går en ubrutt linje fra Terne-raketten i snøen på Hallingskeid til missilet i lasterommet på F-35.

NSM og JSM er kjøpt av både USA og andre allierte, fordi de har vært de beste missilene produsert i Vesten. Antall solgte missiler til andre land er gradert. Det samme gjelder pris. Typisk vil antall eksemplarer variere fra noen titalls for de små kundene, til hundretalls for de store. På en amerikansk nettside angis prisen for en NSM til å være cirka 2 millioner dollar.

Men kundene kjøper mer enn bare enkeltmissiler. Dersom de ikke allerede er tilpasset plattformen, for eksempel fartøy, lastebil eller fly, ligger det ofte flere milliarder kroner i kostnader knyttet bare til dette. Av den grunn er det gunstig å tilpasse plattformer og våpen, for eksempel JSM på F-35.

Kundene trenger dessuten støttesystemer for missilene, som datamaskiner for planlegging og avfyring. De fleste kjøper pakker for opplæring, drift, service og vedlikehold gjennom levetiden for missilsystemet. Det kan skape stor omsetning for industrien.

I 2021 er FFI-forskerne klare til å ta nye steg. Målet er å utvikle de missilene som skal komme etter NSM og JSM. Arbeidet involverer mange medarbeidere ved FFI, og en rekke fagområder. Trekantsamarbeidet ligger i bunn. Ambisjonen er at Norge fremdeles skal utvikle og produsere viktige missilsystemer til Forsvaret og allierte, med mål om stor verdiskapning i norsk industri.

Mot mange odds

Det hadde ikke trengt å gå slik i det hele tatt. Siste ord går til Penguin-biograf Hans Christian Erlandsen: «Da Norges største forsknings- og utviklingsprosjekt ble påbegynt, var det egentlig et nummer for stort for et lite land. Mot mange odds lyktes man likevel».