Hvor kom skuddet fra?

Vi er inne på det militære området ved Rygge flystasjon. Et annet sted i skogen her går en mann med HK416 automatgevær. Han beveger seg fort. Hvert skudd fra våpenet dukker opp som en rød prikk på skjermene. De foregående skuddene er markert med prikker som skifter farge til oransje, gult og til slutt blått. Slik er det lett å se hvor han kommer fra og hvor han er på vei. 

Skytteren nærmer seg nå lokalet hvor nesten 50 mennesker sitter og følger med på bevegelsene hans. 

Heldigvis er dette bare en øvelse.

Akustisk fingeravtrykk

Vi er på en demonstrasjon av Triangula, et akustisk system for skuddlokalisering. Selskapet er nå nesten i havn med løsningen. Både politi og forsvar kan få stor nytte av den i farlige situasjoner. 

Som navnet sier: Systemet er basert på triangulering. Det vil si at en ukjent posisjon kan bestemmes dersom det finnes kjente punkter å gå ut fra.

På Rygge ligger for sikkerhets skyld sju standard mobiltelefoner rundt om i skogen, på ulik avstand fra skytterne. De fungerer som sensorer. De kan fange opp skudd på over to kilometers avstand. Skytterens posisjon kan avleses med få meters margin.

Tung innmat

FFI har bidratt med å bygge opp et skuddbibliotek. I utgangspunktet har ethvert skytevåpen sitt eget akustiske fingeravtrykk. I biblioteket finnes nå mange tusen opptak av skudd fra flere titalls forskjellige våpen. 

Triangula må lære seg hva som ikke er fra skytevåpen, og la være å reagere på slike lyder. Derfor er det samlet inn flere hundre tusen opptak av lyder som kan ligne skudd. Alt fra klappende hender, slamring med dører og hammerslag til tordenskrall. 

Den lett forståelige appen har tung innmat. Den er basert på teknologi som for få år siden ikke fantes. Teknologien måtte utvikle seg på flere områder. Triangula er summen av blant annet maskinlæring, kunstig intelligens, en ny generasjon satellittposisjonering og prosessorkraften i mobiltelefoner. På Rygge skjer overføringene via det lukkede militære 5G-nettet, men også ordinære mobilnett kan også brukes. 

Torden skapte nysgjerrighet

Allan Lochert (52) er mannen bak. Systemutvikleren og ingeniøren fra Drøbak forteller hvordan det hele startet.

– Jeg har alltid vært fasinert av tordenvær. Jeg lurte: I den grad du ikke ser lynet, kan det da lokaliseres med akustiske sensorer – altså mikrofoner? Dette var ren hobbyvirksomhet. Det ble raskt klart for meg at det var andre metoder som var bedre egnet til å lokalisere lyn. Imidlertid hadde tanken på å posisjonere hendelser ved hjelp av lyd festet seg. 

FFI med på notene

– Personlig har jeg aldri skutt med noe kraftigere enn luftgevær. Men muligheten til å kunne lokalisere skyting i tilnærmet sanntid var interessant. Jeg snakket med noen veteraner fra Forsvaret om mulighetene. De anbefalte at jeg tok kontakt med FFI. 

Dette var i 2017. Han fikk snakke med sjefsforsker Idar Dyrdal fra FFI, som straks var med på notene:

– Her ved instituttet har jeg arbeidet med akustiske sensorer tidligere. Dette var en idé vi gjerne ville se mer på, forteller Dyrdal.

I 2018 var en samarbeidet på plass. Det fikk støtte fra Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell. Lorns Harald Bakstad ved FFI har ledet styringsgruppa. 

Det møysommelige arbeidet med å bygge opp det akustiske arkivet var i gang. 

– Uten å si for mye til noen stengte vi av deler av FFIs område på Kjeller en lørdag, og skjøt med skarpt mellom bygningene. Poenget var å fange lydbilder som oppstår i bymessige områder. Liknende opptak er gjort i Åndalsnes-området, hvor ekko fra høye fjellsider kan forstyrre sensorene, forteller Lochert.

Selv om mye av arbeidet kunne automatiseres, ligger det flere tusen timer manuell analyse av skuddretninger og annet i databasene.

Billig høyteknologi

Både Heimevernet, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet har bidratt underveis i prosjektet. Senioringeniør Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell legger vekt på at teknologien ikke er avhengig av dyre komponenter.

– Dette er billig høyteknologi, av en type Forsvaret etterspør, fastslår han.

Det knytter seg flere perspektiver til teknologien som snart blir tilgjengelig i markedet. Triangula kan brukes til både objektsikring, overvåking av våpenhviler og etterforskning. I skarpe situasjoner er det ingen tvil om nytten.

Anders Snortheimsmoen er spesialrådgiver hos Triangula AS. Det var han som ledet beredskapstroppen som pågrep terroristen på Utøya i 2011.

Det er tankevekkende at systemet kunne ha fastslått at det var bare én skytter, identifisert våpenet og sett hvor han befant seg. Alt kunne ha skjedd fra land i Utvika. 

Et slik sensorsystem ville ha fjernet mange av spekulasjonene rundt drapet på president Kennedy i Dallas i 1963. Det hadde dokumentert både våpen og posisjon. 

Eksemplene er flere: Politiet hadde store problemer med å finne ut hvor skuddene kom fra under massakren i Las Vegas i 2017, der 61 konsertgjengere ble drept av en mann som hadde barrikadert seg på et hotellrom. Et system som dette kunne ha gitt raskere oppklaring. 

Presise svar

«Hvor kom skuddet fra?» er blitt et spørsmål som nå kan besvares øyeblikkelig og helt presist, også dersom skytteren er i bevegelse. 

Triangula kan også settes opp som permanent varslingssystem rundt viktige bygninger, risikoområder og arrangementer, og gi øyeblikkelig informasjon ved en skytehendelse.

Allan Lochert tror at samarbeidspartneren Heimevernet og politiet kan være blant de første som tar systemet i bruk. 

Salg utenfor landegrensene er målet.

– Det finnes systemer for skuddlokalisering på verdensmarkedet allerede. Ingen av dem er likevel i nærheten av å ha de egenskapene vi tilbyr, fastslår Triangula-gründeren.