Demonstrerte framtidens baseforsvar
Luftforsvarets nye juvel, F-35, er på plass på Ørland. Hvordan kan vi passe på slike baser uten enorme vaktstyrker som patruljerer døgnet rundt?
En lav pipelyd inne på kontrollsentralen får vaktsjefen til å reagere.
– Da har vi fått en alarm på skudd fra sensor 20. Sensorene sier at skuddet kom fra øst, sier vaktsjef Torstein.
Vi befinner oss på Ørland, basen som skal huse de nye norske kampflyene F-35.
Rundt basen er det satt ut bevegelsessensorer, skuddsensorer og fjernstyrte våpenstasjoner med kameraer som er programmert til å oppdage og gi beskjed når det kommer kjøretøyer, personer og annet som ikke hører hjemme i bildet.
Foran seg har vaktsjefen en stor skjerm som gir full oversikt over situasjonen. Her kan han zoome inn og se hvilke sensorer som er løst ut, og han kan hente inn livebilder fra stedet.
.jpg)
Selvkjørende vaktbiler
Ved siden av seg i kontrollrommet har vaktsjefen to operatører som hjelper til med å hente inn og tolke informasjon.
Akkurat nå har de rettet flere kameraer mot stedet sensorene sier skuddet kom fra. Men de ser ingenting. Noe må gjøres.
– Det er for mye vind til å sende opp dronene. Vi sender ut Olav for å se om vi kan oppdage noen, sier Torstein.
Olav, som nettopp ble sendt ut, er ikke en soldat, men en selvkjørende bil med kamera og våpen på taket. Kameraet sender bilder inn til vaktsjefen, som også kan fjernstyre våpnene på taket.
Mens Olav nærmer seg, gir Torstein vaktsoldater et annet sted på basen beskjed om å gjøre seg klare til å rykke ut.
Gir hjemmelaget et overtak
Vel fremme der skuddene kom fra viser Olavs kamera bare busker og trær. Det er ikke mulig å se om det er noen der.
– Gå over til infrarødt kamera, sier vaktsjef Torstein.
Bildet på en av monitorene skifter fra farger til gråtoner. Og der, midt i buskene, ser de helt tydelig to personer lyse opp på IR-bildene.
Soldatene er allerede på vei. Nå kan vaktsjefen gi dem livsviktig info om hvor mange fiender det er, hvor de befinner seg, og hva de bør gjør.
Kan brukes av sivile
Hendelsen over var bare en øvelse, men oppgaven er reell nok. Når Norge får 52 F-35-fly for 71 milliarder kroner, må også vaktholdet og forsvaret rundt flybasen holde høy standard.
Jens Inge Hyndøy leder baseforsvarseksperimentet ved FFI. Han mener liknende systemer også kan brukes av sivile.
– Alle som har områder de trenger å overvåke og sikre, kan bruke en variant av et slikt system, med eller uten våpen. Da tenker jeg på for eksempel på industribedrifter, kraftselskaper og politiet, sier Hyndøy.
Demonstrasjonen på Ørland fant sted 25. oktober. I forkant hadde nesten 50 teknikere, forskere og mannskaper fra FFI, Kongsberg og Ørland flystasjon jobbet i 1,5 uke for å finstille utstyret og forberede demonstrasjonen.
Samtidig demonstrerte Combat lab fra Hærens våpenskole hvordan våpenstasjoner kan brukes til å skyte ned innkommende droner.
Under baseforsvarsdemoen ble det brukt to stasjonære våpensystemer, en selvkjørende bil og en minidrone. Et fullt utbygget system på en base som Ørland vil ha 10-20 våpensystemer og et utall sensorer, samt 4-5 operatører som går i turnus, anslår Hyndøy.
– 99,9 prosent av alarmene som kommer inn fra slike sensorer vil jo være falske eller ufarlige hendelser. Det gjelder å få et system som filtrerer bort det ufarlige, men som reagerer raskt når det er alvor, sier Hyndøy.
Startet i Afghanistan
FFIs baseforsvarsprosjekt begynte for 15 år siden. Det startet med at FFI utviklet en sensorpakke for å beskytte Forsvarets baser i Afghanistan. Siden har det utviklet seg.
Hyndøy mener det ikke er noe «hokus pokus» med et slikt system.
– Det meste vi bruker i denne demonstrasjonen er eksisterende teknologi eller systemer som allerede er i bruk i ulike deler av Forsvaret. Dette handler om å få systemer og teknologier til å samarbeide på en ny måte.
– Et av de nye elementene i akkurat denne demoen er at våpenstasjonene er styrt fra vaktrommet og kan skyte tilbake.
Tryggere
Under Nato-øvelsen Trident Juncture i 2018 skal det samme systemet for baseforsvar brukes. Innen den tid har teknologien ganske sikkert utviklet seg enda lenger. Da skal også den ubemannede båten Odin bli med.
– Fordelen med et slikt system er at vi kan håndtere mye mer informasjon og få bedre oversikt. Vaktmannskaper som må følge med på et utall skjermer manuelt blir fort slitne. Her vil teknologien både sile bort uviktig informasjon, men også lettere fange opp farlige situasjoner. Når vi bruker droner og selvkjørende biler kan vi også hente inn informasjon og nedkjempe eventuelle trusler uten å utsette mannskaper for fare.
Målet med demoen er at norske myndigheter skal bestille et slik system.
– Vi har fått midler for å vise hvordan et slikt baseforsvarssystem skal fungere. Men det krever nye investeringer å sette det ut i live, sier Hyndøy.
Lærte seg systemet på to dager
Torstein, som spilte vaktsjefen under demoen, er til daglig utstasjonert på Ørland. Han synes det var spennende å være med på eksperimentet.
– Jeg har erfaring med norBMS, grensesnittet som gir oss oversikt over basen og kommunikasjon med sensorene og enhetene der ute. Systemet brukes i kamptrening også, forklarer han.
– Jeg ser jo hvor mye enklere det blir å forsvare og overvåke en slik base når vi bruker sensorer, og kan sende ut droner eller førerløse biler i stedet for soldater for å sjekke og hente inn mer info. Og det har vært relativt lett å sette seg inn i også. Det var jo ingen av oss som hadde forsøkt dette før vi kom hit mandag.
Lovende
John Hope, sjef for baseforsvarsgruppa på Ørland, mener det som ble demonstrert er interessant, men han har noen betenkeligheter.
- Systemet i seg selv fremstår med et solid potensial. Det kan hjelpe oss i situasjonsforståelsen. Samtidig har vi en lang ønskeliste innen utstyr til tjenesten. En del ting må prioriteres foran systemet som ble demonstrert, sier Hope.
Han vil gjerne teste systemet grundigere i en operativ setting.
- Faren er med å putte flere «duppeditter» inn i kommandoplassen, er at det ikke nødvendigvis gir noen total økt situasjonsforståelse. Folk kan bli mer opptatt av hva som skjer ett sted på skjermen enn av å forstå helheten, sier Hope.
Han er også opptatt av at systemet ikke skal kreve for mange personer å operere, og at de som sitter i kommandorommet ikke skal gå ut over sine roller og fullmakter.
- Det er fort gjort å tro at du kan lede noe fra kommandoplassen, ikke bare koordinere. Obersten i kommandorommet kan plutselig bli en lagfører fordi han tror han har bedre situasjonsforståelse enn han har. Slike faktorer må avklares gjennom mer operativ testing. Men potensialet er absolutt interessant.
Slik fungerer systemet
- Fjernstyrte våpenstasjoner med optiske og infrarøde kameraer er plassert rundt basen. De programmeres til å oppdage og følge kjøretøyer eller personer som dukker opp. Våpnene styres manuelt fra kontrollrommet.
- Ett eller flere ubemannede kjøretøy patruljerer området, og kan sendes ut for å observere og bekjempe fiender styrt fra kontrollrommet.
- Skuddsensorer registrerer når skudd blir avfyrt, og bruker lyden til å peile seg frem til hvor skuddet kom fra.
- Seismiske sensorer (som fanger opp vibrasjoner i bakken) er montert i en serie, for å oppdage om en person eller et kjøretøy passerer.
- Små droner kan sendes ut for å filme og hente inn informasjon om hvem eller hva som har løst ut alarmen.
- I kontrollrommet samles all informasjonen. Personene her ser alle objekter og personer, både egne og fiendtlige, på et kart. De styrer mannskapene som sendes ut, og formidler informasjon til dem.