Heimevernet må møte nye trusler
Hvordan skal framtidas heimevern se ut? Dette kan du lese mer om i en ny utgave av Viten-magasinet.
– Det handler ikke om antall soldater. Det handler om å være forberedt på nye typer trusler, sier Espen Berg-Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
I en serie rapporter har forskerne sett på alle sider ved Heimevernet. Nå presenterer de funnene sine for Forsvaret og politikerne i kortform, i FFIs magasin Viten.
Berg-Knutsen har ledet forskningsprosjektet «Heimevernet mot 2030».
– Vi stiller spørsmål, og vi har satt opp alternativer. Det er politikerne som må gi svaret, sier han.
Fire ambisjonsnivåer
Heimevernet, som fyller 75 år i år, har om lag 40 000 soldater landet over. Det inkluderer en innsatsstyrke på 3000. Morgendagens heimevern trenger likevel ikke å se akkurat slik ut.
– Vi skisserer fire ulike ambisjonsnivåer for hva Heimevernet skal være i stand til å sikre i framtida. På de lavere ambisjonsnivåene rettes HV inn mot å beskytte objekter av militær betydning, som i dag. På de høyere nivåene inkluderes i tillegg objekter med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende nasjonale funksjoner. Uavhengig av ambisjonsnivå økes HVs evne til å sikre våre ikke-fysiske verdier. Vi mener den lokale HV-soldaten kan være en stabiliserende faktor i krise og krig. Vedkommende kan hente inn og formidle informasjon, og bygge tillit på tvers av mange samfunnslag, understreker forskningssjefen.
Hva koster det?
De fire ambisjonsnivåene vil gi ulik kostnad og antall soldater. Forskerne presenterer alternativet «overvåkning og respons». Det er beregnet å gir 28 500 soldater og et driftsnivå på 1,4 milliarder årlig. Dette er lavere enn dagens heimevern. De to neste nivåene «sikring og innsats» og «samtidig innsats» omfatter henholdsvis 41 000 og 58 000 soldater, med et driftsnivå beregnet til 1,9 og 2,2 milliarder. I det fjerde og høyeste nivået «slagkraftig sikring og innsats» er det over 63 000 soldater, og et driftsnivå på 2,4 milliarder.
Ikke bare militært
Et viktig poeng for forskerne er at de nye truslene Norges forsvar skal løse kommer på toppen av de militære oppgavene som Heimevernet allerede er satt til.
– Det er ikke det tradisjonelle militære angrepet som bekymrer mest. Det er heller bruk av irregulære virkemidler, i gråsonen mellom krig og fred. Eksempler er påvirkningsoperasjoner i forbindelse med valg, cyberangrep mot offentlige institusjoner, økonomisk posisjonering i kritiske samfunnssektorer, spionasje og sabotasje mot norske interesser. Hvem som står bak, og hva som er målet, er ofte skjult.
Nå er det opp til politikerne å vurdere FFIs alternativer, sier Espen Berg-Knutsen.
– Det er de som skal velge ambisjonsnivå. Vi mener likevel det er på tide å gjøre beslutningen til noe mer enn bare et tall.