FFI-forsker på talerstolen under FNs klimatoppmøte
Blant tusenvis av delegater, diplomater, presse, forskere og et knippe verdensledere skal FFI-forsker Simen Kirkhorn på talerstolen på FNs klimatoppmøte i Baku. Der skal han snakke om klimaregnskapet til forsvarssektoren i Norge.
– Målet med innlegget er å få fram hva vi har lært av å lage en miljødatabase og å utvikle klimaregnskapet, og nytten vi har av det i dag. I tillegg skal jeg fortelle litt om planene våre framover, sier Kirkhorn, som er spent på mottakelsen på klimatoppmøtet.
Få sjekker klimaregnskapet
Selv om klima og miljø har vært på verdensdagsordenen i mange tiår, er det faktisk ikke så mange land som lager et eget klimaregnskap for forsvarssektoren.
– Her har Norge vært tidlig ute. Det er et fåtall land som lager et slikt regnskap for forsvarssektoren. I Norge har vi laget dette siden 2012. Årets rapport er den 12. i rekken. Beslutningen om at sektoren skulle løfte miljø som et ledelsesansvar kom alt i 1998. Noen år senere kom miljødatabasen på plass, som igjen er grunnlaget for den årlige miljø- og klimarapporten, forklarer han.
Nyttig av to grunner
Hva er nytten av at vi har oversikt over forsvarssektorens klima- og miljøavtrykk?
– Miljødatabasen har to primære formål. Det er miljørapportering internt i egen organisasjon, men også eksternt til myndighetene. I tillegg sikrer rapporteringen offentligheten tilgang på miljøinformasjon, noe som er en del av Forsvarets samfunnsansvar. Det er også et viktig verktøy for miljøledelse og -styring. Det siste er viktig når en skal sette mål, overvåke om man når målene og for å identifisere hvor man kan sette inn tiltak, sier Kirkhorn.
Trender i to retninger
Hvordan vil økt aktivitet i forsvarssektoren påvirke klimaregnskapet?
– Det at vi har gode, historiske tall, i kombinasjon med forsvarets planverk, gjør oss i stand til å budsjettere hvordan ulike handlinger vil påvirke klimaavtrykket fremover. Vi har trender som peker i begge retninger. Økt bruk av simulatorer er et godt eksempel på noe som reduserer klimaavtrykket knyttet til opplæring og øving betraktelig. Droner som erstatter større plattformer er et annet eksempel. I den andre retningen vet vi at nye plattformer som yter mer, kan kreve mer energi for å operere. Eksempelvis krever kampflyet F-35 mer drivstoff enn F-16, forklarer Kirkhorn.
Neste skritt
Han forteller hva som er neste skritt for utvikling av klimaregnskapet.
– Nå jobber vi mye med de såkalte indirekte utslippene. Det er klimaavtrykket som skapes hos våre leverandører på bakgrunn av aktivitetene våre. Dette er alt fra tjenestereiser til produksjon av utstyr og logistikken som følger med. Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester er den største posten i klimaregnskapet. Det er også denne posten som er vanskeligst å tallfeste med høy presisjon, sier Kirkhorn.
Stort avtrykk
Hvordan er klimaavtrykket i forsvarssektoren i en global sammenheng?
– Globalt er anslagene veldig usikre, og spenner fra rundt 1 til 5 prosent for forsvarssektoren inklusiv forsyningskjedene. Utslippsrapporteringen er lite gjennomsiktig. Mange land rapporterer ikke spesifikt for forsvarssektoren. Hvorfor vet vi ikke. Kanskje er det hemmelighold, men kanskje også fordi arbeidet helt enkelt ikke har vært prioritert og en dermed ikke vet, sier Kirkhorn.
Det er Conflict and Environment Observatory (CEOBS) som har invitert FFI og Simen Kirkhorn til COP29 og arrangementet Transparent military emissions reporting and the path to military decarbonization.