Slik kan Forsvaret kutte klimagassutslipp
Forsvaret kan redusere utslipp av drivhusgasser med 15-30 prosent uten at det går ut over aktivitetsnivå og forsvarsevne. Det går frem i en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Kampfly, stridsvogner og fregatter – kort fortalt – krig, eller å øve på krig, er ikke spesielt klimavennlig.
Men er det noe Forsvaret kan gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden samtidig som de gjør jobben sin? Det er oppdraget Forsvarsdepartementet har gitt tallknuserne og forskerne på FFI.
Stort potensial for kutt i Sjøforsvaret
Rapporten er skrevet av Brynjar Arnfinnsson og Simen Kirkhorn. De to forskerne har først regnet på hvor mye Forsvaret vil slippe ut hvis vi følger aktivitetsnivået i Langtidsplanen for Forsvaret. Dette kaller de referansebanen. Deretter har de regnet på effekten av en rekke tiltak:
- Blande avansert biodrivstoff inn i Forsvarets drivstoff
- Mer bruk av simulator under trening og øvelser
- Energieffektivisere fartøyer
- Sette inn batteripakker for å kjøre fartøyer hybride
- Kjøpe andre og mindre skip enn planlagt når Nornen-klassen i kystvakten skal erstattes
- Nytt konsept for maritim krigføring
- Bruke LNG (liquefied natural gas) på nye kystvaktfartøy
Felles for tiltakene forskerne har vurdert er at de ikke skal gå ut over operative hensyn – det vil si Forsvarets evne til å forsvare landet.
Tiltakene over vil ifølge forskerne gi et kutt i klimagassutslipp på mellom 15 og 30 prosent sammenlignet med referansebanen.
– Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike prognoser, men vårt middelestimat er at tiltakene vil redusere klimagassutslippene med 22 prosent sammenlignet med referansebanen, sier Simen Kirkhorn.
Han understreker at dette ikke er en reduksjon sammenlignet med dagens utslipp fra Forsvaret.
– Med disse tiltakene vil Forsvaret i 2040 ligge omtrent på utslippsnivået vi ligger i dag, men vi vil ha unngått en kraftig økning i utslippene.
Forskerne mener potensialet for klimakutt i Forsvaret er enda større enn rapporten tallfester. Det er mulig å redusere utslippene også sammenlignet med dagens nivå.
– Målet vårt har vært å studere mulighetsrommet. Men vi har ikke laget en fullstendig liste over tiltak, og enkelte områder er utelatt av analysen av praktiske årsaker, understreker Brynjar Arnfinnsson.
I sin rapport diskuterer forskerne også andre tiltak uten å regne på hva de vil bety for klimagassutslipp, for eksempel bedre miljøstyring, grønne anskaffelser, redusert matsvinn, klimavennlige matvalg og mindre bruk av flyreiser i Forsvaret. For flere av disse tiltakene er det vanskelig estimere effekten.
Mer klimavennlig maritim krigføring?
Ett av tiltakene forskerne har regnet på er et alternativt konsept for maritim krigføring.
I dag løser sjøforsvaret sine oppgaver – overvåking og bekjemping – med fregatter, korvetter, ubåter, maritime patruljefly og kampfly.
I et alternativt framtidig konsept kan de samme oppgavene løses med et nettverk av satellitter, undervannssensorer, ubemannede overflatefartøy og ubåter, landbaserte mobile sjømålsmissiler med lang rekkevidde og standardiserte fartøy som kan utstyres for å løse spesifikke oppdrag. I tillegg kan man fortsatt bruke ubåter, maritime patruljefly og kampfly.
Det nye konseptet kan redusere klimagassutslipp med cirka 26 prosent, sammenlignet med dagens system. Forskerne understreker at det nye konseptet ikke er et klimatiltak, men et tiltak for å øke den operative evnen.
– Men vi ønsker å vise klimaeffekten av slike beslutninger –at teknologi kan brukes til å oppnå mer klimaeffektive løsninger i forsvarssektoren samtidig som det styrker Forsvaret, sier Arnfinnsson.
Tryggere, billigere, bedre og mer klimavennlig
Ett eksempel som allerede er vedtatt er det nye ubemannede systemet for å finne og ødelegge sjøminer. Her skal dagens minesveipere byttes ut med ubemannede og autonome båter og miniubåter som kontrolleres fra et fartøy på avstand. Systemet er under utvikling, og skal innføres allerede i 2029.
I tillegg til å kartlegge et område raskere og tryggere, kan det ubemannede systemet redusere klimagassutslippene med 80 prosent sammenlignet med dagens løsning for maritim minerydding.
– Hvis vi tar hensyn til den økte operative effekten av de nye mineryddersystemene kan vi si at de er 11 ganger mer klimaeffektive enn de eksisterende minerydderne, målt i operativ evne per tonn CO2, forklarer Arnfinnsson.
Usikre på biodrivstoff
Et omdiskutert punkt i rapporten er biodrivstoff. I dagens situasjon er det ikke gitt at økt bruk av biodrivstoff er miljøvennlig eller bærekraftig, medgir forskerne.
Men forsvaret vil bruke materiell med forbrenningsmotor i mange tiår framover, og er sannsynligvis mer avhengig av biodrivstoff for å oppnå utslippsreduksjoner enn mange andre sektorer på lengre sikt.
Å blande inn avansert biodrivstoff vil trolig gi økte kostnader for Forsvaret. Men alle de andre tiltakene har potensiale til å redusere kostnader totalt sett.
– Å regne på det totale kostnadsbildet er vanskelig med de data vi har tilgjengelig akkurat nå. Dette kommer blant annet an på hva slags CO2-avgifter vi får framover. Men enkelte av tiltakene vil gi store kostnadsbesparelser også når vi ser bort fra CO2-avgiften, sier Arnfinnsson.
Viktig å tenke klima i anskaffelser
Forskningsleder Øyvind Voie mener klimautslipp må få en mer framtredende rolle når Forsvaret skal velge utstyr og løsninger.
– Materiellet forsvaret kjøper har lang levetid, understreker Voie.
– Når Forsvaret kjøper et skip eller et fly, eller velger en måte å løse en oppgave på, skal det brukes i mange år. Hvis vi velger løsninger som ikke er energieffektive de kommende årene, kan det binde forsvarssektoren til høye kostnader og høye utslipp i lang tid.
