Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret
Misnøye med lønn og karrieremuligheter er de viktigste sluttårsakene i Forsvaret. En av seks som slutter, oppgir at de har mistet troen på systemet. Det viser en ny undersøkelse fra Forsvarets forskningsinstitutt.
At folk slutter i jobben koster mer for Forsvaret enn for mange andre virksomheter. Mens sivile bedrifter og virksomheter kan hente inn ferdig utdannet arbeidskraft fra fagskoler, universiteter og høgskoler, må Forsvaret selv utdanne sine militært ansatte. Derfor er det et mål for Forsvaret å beholde personellet de utdanner lengst mulig.
Ikke alle som slutter er misfornøyde
Siden 2016 har forskere gjort dypdykk i hvorfor militært ansatte slutter. Denne uken publiseres helt ferske tall.
Misnøye med lønn og karrieremuligheter er fremdeles de vanligste sluttårsakene. Manglende muligheter for faglig utvikling og manglende muligheter til å bruke ferdighetene kommer også høyt opp.
– Vi har kartlagt sluttårsaker i syv år nå. Det er fremdeles de samme sluttårsakene som går igjen. Disse tallene bør hjelpe Forsvaret når de skal prioritere tiltak, sier sjefsforsker Maria Fleischer Fauske. Hun har forfattet rapporten sammen med forskningsleder Kari Røren Strand.
Forskerne understreker at lønn og karrieremuligheter er svært vanlige sluttårsaker også i arbeidslivet generelt. Sammenlignet med øvrig arbeidsliv er det relativt lav turnover i Forsvaret.
Rundt en fjerdedel av dem som sluttet, svarte at de egentlig er fornøyde med jobben i Forsvaret, men at de heller ønsket å ta en sivil utdannelse, begynne i en annen jobb eller rett og slett bare gjøre noe annet.
– Mange av de «fornøyde» valgte også å krysse av for sluttårsaker som uttrykker mer misnøye, men vi kan likevel anta at de anser seg som fornøyde med sin tid i forsvaret, sier Fauske.
Stort potensial for å få tilbake ansatte
At det vil nytte med tiltak er forskerne ikke i tvil om. En stor del av dem som har sluttet, holder døren åpen for å komme tilbake.
58 prosent av dem som sluttet før kontrakten utløp, svarte at de ville vurdert å bli i Forsvaret hvis det var en bedring i det de oppga som sluttårsak. 30 prosent svarte at de helt sikkert ville blitt i Forsvaret hvis det ble en bedring.
Kun 21 prosent av dem som sluttet svarer at de ikke kunne tenke seg å begynne igjen i Forsvaret på et senere tidspunkt.
De som oppgir lønn, karrieremuligheter, personellforvaltning, reisevei og vilkår for familien som sluttårsak, er i stor grad åpne for å komme tilbake. Blant dem som oppgir personlig belastende sluttårsaker, for eksempel mobbing og trakassering, dårlig arbeidsmiljø og misnøye med ledere, er det et flertall som svarer at de ikke kan tenke seg å begynne igjen.
Familieliv og faglig utvikling er viktig
Forskerne bak rapporten mener Forsvaret må ta tak i personlig belastende forhold, som mobbing, trakassering, dårlig arbeidsmiljø og dårlige boforhold, selv om dette ikke kommer øverst på lista over vanlige sluttårsaker.
De er også bekymret over at så mange (13–14 prosent av dem som har sluttet) oppgir at de har mistet troen på systemet som en sluttårsak.
Forskernes anbefalinger:
- Manglende muligheter for faglig utvikling og karriere er vanlige sluttårsaker både i Forsvaret og ellers i arbeidslivet. Tiltak rettet mot dette kan ha stor betydning for hvor mange som velger å bli.
- Det å være lønnsledende vil være veldig kostbart, og er ikke mulig for Forsvaret. Men det å ha et lønnsnivå som personellet opplever som rettferdig, er viktig for å beholde dem.
- Balansen mellom jobb og familie/fritid er sentralt for mange som slutter. Forsvaret har mye å hente på å gjøre tjenesten forenlig med det å ha familie.
- En stor andel i Forsvaret er pendlere. Gode pendlerbetingelser vil ha betydning for hvor mange som velger å bli.
Selv om «bare» 11–13 prosent oppgir lang reisevei som sluttårsak, er det mye å hente her, mener forskerne.
– Lang reisevei er mer vanlig i Forsvaret enn i de fleste andre virksomheter. Halvparten av dem som sluttet i 2021 og 2022, var ukependlere. En tredel av disse oppga reisevei som en av sluttårsakene. Pendling og lang reisevei er spesielt utfordrende for personer med barn under 18, påpeker Strand.